Fler og fler velger kjøttfrie dager, og 2- 4% av befolkningen er vegetarianere eller veganere melder TV2 nyhetene. Dagligvarebutikkene følger etter og satser mer på plantebaserte varer.
Aktuelt
Matlyst, alder og aldring
Forskningspartnerne Nofima, NMBU og SESAM samler ny kunnskap. Validé koordinerer og bidrar i arbeidet med kommunikasjon og formidling. Prosjektet er finansiert med forskningsmidler fra forskningsrådets program Bionær. www.matlyst.org
Rekordmye EU-penger til Norge
Aldri før har norske forskere og innovasjonsmiljøer hentet hjem så mye penger fra EUs rammeprogram. Matsikkerhet er et av områdene som har hentet flest forskningskroner.
Regjeringens mål har vært at norske fagmiljøer skal hente hjem to prosent av de konkurranseutsatte midlene i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. Ferske tall viser nå at returandelen er på 2,04 prosent. Dette er tydelig tegn på det arbeidet som institusjoner, forskere og regjeringen har lagt ned for å løfte norsk forskning lykkes, sier statsminister Erna Solberg.
– Den økte norske suksessen er et etterlengtet resultat av målrettet arbeid. Regjeringen har store ambisjoner for forskning, og har gjennom hele perioden trappet opp innsatsen for at norske miljøer skal lykkes, sier statsministeren.
De siste tallene viser at søknader med norsk deltakelse i gjennomsnitt lykkes bedre enn gjennomsnittet for alle andre. Norske miljøer deltar også i flere prosjekter som får svært store tildelinger, både innen fremragende forskning, men også innen banebrytende innovasjon.
– Dette er gode nyheter. Horisont 2020 er den største og viktigste konkurransearenaen for forskning. Når norske fagmiljøer lykkes der, betyr det at de hevder seg i konkurransen med de beste forskningsmiljøene verden over, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.
Samsvarer godt med norske prioriteringer
Hele 77 milliarder euro er satt av til Horisont 2020. Programmet skal bidra til bærekraftig økonomisk vekst, økt europeisk konkurranseevne, utvikling av verdensledende forsknings- og innovasjonsmiljøer samt bidra til å håndtere de store samfunnsutfordringene.
– Målene for Horisont 2020 samsvarer med de prioriteringene regjeringen gjør på forskningsområdet. God norsk deltakelse i Horisont 2020 bidrar derfor også til at vi følger opp våre egne ambisjoner om styrket konkurransekraft, bedre forskningskvalitet og behovet for å møte de store samfunnsutfordringene, sier Nybø.
De norske miljøene henter mest penger innen områdene der man forsøker å løse store samfunnsutfordringer, spesielt matsikkerhet og energi.
– Vi er svært glade for disse resultatene sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen. – Flere forskere, bedrifter, og offentlige virksomheter får nå delta i de fremste forskningsnettverkene, og får tilgang til fremragende kunnskap, infrastruktur og nye markeder, sier han.
– Jeg skulle gjerne sett bedre norske resultater fra helseprogrammet. Men omtrent halvparten av det totale budsjettet i Horisont 2020 er fortsatt ubrukt. Vi er ikke i mål. Det er fremdeles mange gode muligheter for norske miljøer til å hente hjem midler til fremragende og viktige prosjekter, sier forsknings- og høyere utdanningsministeren.
Fakta
- Horisont 2020 er EUs rammeprogram for forskning og innovasjon for perioden 2014 til 2020.
- Programmet skal støtte opp under EUs vekststrategi Europa 2020 og utviklingen av ERA (European Research Area). Målet for rammeprogrammet er å bidra til arbeidsplasser og bærekraftig økonomisk vekst, til at vi kan håndtere store samfunnsutfordringer og til en styrket posisjon for Europa innenfor forskning, innovasjon og teknologi.
- Med et budsjett på 77 mrd. Euro er Horisont 2020 verdens største forsknings- og innovasjonsprogram. Bidraget fra Norge og andre assosierte land legges til EUs budsjett.
- Budsjettet fordeles mellom tre hovedprioriteringer, også kalt søyler eller pilarer:
- Fremragende forskning, inkludert Det europeiske forskningsrådet (ERC), mobilitetsaktiviteter, fremtidsteknologier og forskningsinfrastruktur.
- Industrielt lederskap, inkludert nøkkelteknologier som IKT, nano-, bio- og romfartsteknologi, finansieringsordninger for risikokapital og innovasjon i små og mellomstore bedrifter.
- Samfunnsutfordringer, med følgende delprogrammer:
- Helse, demografiske endringer og velferd
- Matsikkerhet, bærekraftig landbruk og skogbruk, marin og maritim forskning og innenlands vannforskning og bioøkonomi
- Sikker, ren og effektiv energi
- Smart, grønn og integrert transport
- Klima, miljø, ressurseffektivitet og råmaterialer
- Europa i en verden i endring – inkluderende, innovative og reflekterende samfunn
- Sikre samfunn – beskyttelse av Europa og dets borgeres frihet og sikkerhet
Europas største «fri for»-messe
Free From Functional Food Expo kommer til Stockholm fordi «uten»-produsentene ser et stort marked i de nordiske landene.
Arrangørene omtaler den som en av verdens raskest voksende næringer. Det er snakk om alle slags «fri for»- og «uten»-produkter – fra glutenfritt til vegetarkost. Les hele artikkelen i Matindustrien.
Først ute med sunnere pommes frites
Hoff bruker Zeracryl for å redusere akrylamidnivået i produktene sine, først og fremst fordi de ser det som et samfunnsansvar.
Omtrent for et år siden startet Hoff å ta i bruk Zeracryl for å få ned akrylamidnivået i produktene sine.
Men selve testingen startet lenge før.
– Vi har vært med i utviklingen av produktet siden tidlig 2000-tallet. Men det er først det siste året vi har tatt det i bruk i vanlig produksjon, forteller kategori- og markedsdirektør Kjetil Veen i Hoff.
Nett-verktøy skal hjelpe matprodusenter å lage sunnere og tryggere mat
Tenk om vi kastet mindre mat, fikk flere matvarer uten allergener, og kunne bruke mindre energi på matproduksjon?
Ny bruk av mat-teknologier kan gjøre dette mulig. Men da må produsentene vite hvilke teknologier som passer for deres bedrift. I dag finnes det ikke noe samlet sted å hente kunnskap om hvilke teknologier som passer til ulike råvarer, produkter eller prosesser. Nå setter forskere i gang med å utvikle et verktøy på nett som skal gjøre det enkelt å velge riktig teknologi.
De nyere teknologiene som matindustrien til dels har tatt i bruk, forbedrer holdbarhet og prosesser i matproduksjonen. Det er snakk om blant annet høytrykksteknologi som tar vare på næringsstoffer og øker holdbarheten, plasma-aktivert vann som kan bekjempe skadelige bakterier, og mikrobølgeteknologi, som bruker lite energi ved å bringe varme direkte inn i maten. Også teknologiene «pulsed electric fields», ultrafiolett lys og ultralyd er med i prosjektet.
– Disse teknologiene kan gi oss tryggere og sunnere matvarer, som er bra for folkehelsen. Lengre holdbarhet på matvarer kan redusere matavfall tilsvarende rundt 440 millioner kroner for hver ekstra dag maten er holdbar, sier prosjektleder Estefanía Noriega Fernández i Nofima.
– Maten vil bli mer bærekraftig. Vi beregner at matsektoren kan spare energikostnader på mellom 1,5 og 5 % med de nye teknologiene, og i Norge vil klimagassutslippene kunne reduseres med 0,1 %. Vi tror også at matindustrien vil kunne få flere arbeidsplasser som følge av nye produksjonsmåter, sier Noriega.
Nofima leder det fireårige prosjektet «iNOBox». Norges forskningsråd bevilget 30 millioner kroner til prosjektet over forskningsprogrammet Bionær (Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer). Sammen med en rekke partnere skal forskerne tette kunnskapshull som finnes i dag, og utvikle nett-verktøyet i samarbeid med matprodusenter. Når nettstedet lanseres, blir det tilgjengelig for alle som ønsker å finne tverrfaglig kunnskap om nye mat-teknologier, enten det er matprodusenter, forskere, myndigheter eller andre interesserte.
Fire unge forskere vil også få gjennomføre sine doktorgrader og postdoc-studier i prosjektet.
Partnere i prosjektet:
Advanced Microwave Technologies Ltd (AMT), BAMA Gruppen AS, Den Stolte Hane AS, Elea GmbH, Findus Norge AS, Fjordland AS, Fjordkjøkken AS, Hiperbaric SA, HOFF SA, Matbørsen AS, UV Technology Limited, Veterinærinstituttet, Østfoldforskning, University of Zaragoza, University of Liverpool, Campden BRI (Chipping Campden) Limited, TNO, Nofima.
Det er billigere å forebygge enn å reparere
Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) oppfordrer regjeringen til å prioritere folkehelse på statsbudsjettet for 2019. Det er både billigere og bedre å forebygge enn å reparere helse.
I en pressemelding refererer OFG til at Helsemyndighetene selv har publisert en rapport der de anslår at samfunnskostnaden relatert til usunt kosthold er på 154 mrd. kr. Eller sagt på en annen måte er dette et anslag på den totale samfunnsøkonomiske gevinsten som kan oppnås dersom hele befolkningen følger kostrådene.
– Det er på tide å satse mer på forebygging, og det håper vi nå at politikerne vil ta med seg inn i arbeidet med neste års statsbudsjett, sier Guttorm Rebnes, direktør i Opplysningskontoret for frukt og grønt.
Kostrådene er enkle og baserer seg på vanlig sunn norsk mat i passe porsjoner. Ved å følge disse kan vi nyte god mat hele livet og få flere gode leveår som bonus.
Store deler av befolkningen spiser i dag for lite frukt, bær og grønnsaker. Det er trist, for disse matvarene bidrar til å gi både farge og god smak til alle dagens måltider skriver OFG i pressemeldingen. Som en bonus kommer de store helsegevinstene.
OFG har som målsetting å bidra til at hele Norges befolkning vil praktisere kostrådet «5 om dagen». En undersøkelse gjennomført av Kantar TNS på oppdrag fra OFG i november 2017 viser at det i dag spises i snitt 320 g frukt, bær og grønnsaker pr. person, og det er store variasjoner i befolkningen. Målet er 500 g om dagen, der halvparten er grønnsaker og halvparten er frukt og bær.
Vi vet at overvekt er et stort problem i dagens samfunn, men vi ser også at det er mange som sliter med en form for «overopptatthet» av mat, som kan gi uheldige utslag. Sunnhetstyranniet er heller ikke bra.
Gode måltider med fargerik og variert mat i barnehagen, på skolen, på SFO er en fin mulighet til å treffe et bredt lag av befolkningen. Derfor satser OFG både på barnehage- og skolebarn, med en helhetlig tilnærming der sunt og variert kosthold står i fokus i tråd med myndighetenes kostråd. Her kan politiske myndigheter bidra med støtte til gode initiativ.
Gode vaner som etableres i tidlig alder vil med stor sannsynlighet bli med inn i ungdom- og voksenår.
Ikke alle får dette naturlig med hjemmefra, så ved å legge til rette for en sunn livsstil med gode matvaner der barn og unge tilbringer store deler av dagen, er en fin mulighet til å få en friskere og sunnere befolkning.
Stort engasjement i nystartet arbeidsgruppe
Hvordan knuse fordommer til prosessert mat, og hvordan kan vi påvirke de som ikke er opptatt av å spise sunt til å endre kosthold? Engasjementet var stort på første møte i Fremtidsmats nye arbeidsgruppe, «Forbrukerkommunikasjon og –adferd».
Mange Fremtidsmatbedrifter har ønsket å ta tak i temaer og problemstillinger knyttet til forbrukekommunikasjon og –adferd. På første møte i den nyetablerte gruppen ble mange mulige utfordringer og temaer adressert.
Møte startet med at de fire forsknings- og kunnskapsinstitusjonene fortalte om hva de forsker på, hva de kan gjøre for bedriftene og muligheter for samarbeid.
Hilde Helgesen fra NIBIO startet med å presentere et forskningsprosjekt innen nudging. Det handler om hvordan man kan gjøre små, enkle grep for å påvirke folk til å ta sunnere valg.
Ida Synnøve Grini fra Nofima snakket om de mange faktorene som påvirker valgene til forbruker. Nofima har gjort en mengde studier på forbrukerkommunikasjon og delte både resultater og tipset om gode verktøy.
Norges Vel bistår bedrifter gjennom hele verdikjeden og i alle ledd. Turi-Britt Kuepers trakk frem Duga og Odelia som eksempler på bedrifter som Norges Vel har vært involvert i å etablere.
Vibekke Telle-Hansen fra Oslo Met poengterte at man nå står overfor et paradigmeskifte innen ernæringsforskning fra non-personlaized nutrition til perzonlized nutrition. Hun snaket også om sammenheng mellom mat og helse, og hva som skal til for å oppnå troverdighet i kommunikasjonen.
Etter et kunnskapspåfyll presenterte bedriftene seg og pekte på utfordringer de kunne tenke å jobbe videre med. Disse utfordringene tas med videre til neste møte.
Totalt var det 11 svært engasjerte personer til stede på første møte.
Rekordmange får skattefradrag
Rekordmange norske bedrifter får fradrag på skatten for å forske og utvikle. Blant disser er også flere Fremtidsmatbedrifter.
SkatteFunn er en ordning i Forskningsrådet som gir skattefradrag til norske bedrifter som driver med forskning og utvikling. Tall fra Forskningsrådet viser at det var hele 7628 SkatteFunn prosjekter i fjor. Det er 10% mer enn i 2015. Ifølge en artikkel på Forskningsrådets nettsider rapporterer en stor andel bedrifter at de opplever Skattefunn som nyttig for dem, og at ordningen er enkel å bruke. Nå har Forskningsrådet også forenklet søknaden.
Lurer du på om du har et SkatteFunn-prosjekt? Dersom du kan svare JA på følgende to spørsmål fra Forskningsrådet, kan du ha et SkatteFunn prosjekt:
- Skal bedriften utvikle en ny eller forbedret vare, tjeneste eller produksjonsprosess?
ELLER er målet med prosjektet å gi forbedret funksjonalitet og opplevelse av en kjent løsning?
- Vet du allerede, eller tror du, at utviklingen vil kreve systematisk arbeid for å fremskaffe ny kunnskap eller nye ferdigheter?
Ta gjerne kontakt med Kompetansemegler i Fremtidsmat, Anne Marit Rødland, dersom du ønsker diskutere et prosjekt eller ønsker bistand i søknadsprosess.
På Forskningsrådets hjemmesider kan du også lese mer om SkatteFunn.
Akrylamidnivået i mat skal ned
Det er blitt vedtatt en ny EU forordning som skal bidra til å redusere akrylamid i mat. Forordningen forventes å tre i kraft i EU 18. April 2018.
Forslaget forplikter virksomheter til å sikre at nivåene av akrylamid, som en følge av å gjennomføre gitte tiltak, ikke overskrider bestemte benchmarknivåer.
Tiltak og benchmarknivåer vil tilpasses type virksomhet, størrelse og hva som produseres.
Akrylamid dannes ved temperaturer over 120 ºC (Maillard-reaksjonen) og finnes først og fremst i stivelsesrike produkter som for eksempel potet- og kornbaserte matvarer. Råvaresort, dyrkingsforhold, lagring, tid og temperatur ved varmebehandlingen er eksempler på faktorer som virker inn på mengden akrylamid i maten. EFSA har vurdert at eksponeringen gjennom mat kan øke risikoen for utvikling av kreft hos mennesker i alle aldersgrupper. Nivåene av akrylamid i mat bør derfor være så lave som mulig.
Den nye forordningen er relevant for EØS, som betyr at dette vil bli implementert i det norske regelverket. Det har ikke kommet informasjon om når implementering i norsk lovverk starter.
Forordningen er knyttet opp mot det generelle næringsmiddelhygieneregelverket, forordning (EC) nr 852/2004.
Kilde og mer informasjon på regjeringens nettsider.