Mandag 24. november holdt Eat-forum en workshop i Oslo hvor man arbeidet med å se på løsninger for å avvikle bruk av antibiotika i matproduksjonen. Det var påfølgende debatt på kvelden. Laksenæringen fortalte om at de nå produserer helt uten bruk av antibiotika. Norsk Gårdsand fortalte om hvordan de unngår bruk av Narasin i foret, ved å tenke saktevoksende fugler med få fugler pr. Kvadratmeter. Debatten som fulgte skulle handle mye om Narasin, som formelt ikke er definert som antibiotika, men har samme funksjon. Det har siden vært svært mange oppslag i mediene. De siste dagene om at halvparten av kyllingene her i landet er smittet med en resistent bakterie som kan gjøre helsevesenets siste skanse, reserveantibiotikaen kinoloner, virkningsløs. Reserveantibiotikaen er i dag forbeholdt pasienter med kompliserte og alvorlige infeksjonssykdommer.. Mattilsynet fremholder at det er trygt å spise norsk kylling om man følger god kjøkkenhygiene. Helseminister Bent Høie fremholder det samme. Matministeren sier det vil ta flere år å bekjempe dette.
NMBU har utgitt en liste over ti ting du bør vite om narasin og kylling:
Narasin brukes som fôrtilsetningsmiddel i norsk fjørfeproduksjon i dag. Her får du svar på hvorfor og hva det innebærer for kyllingene og for deg som forbruker.
I den siste tiden har det blitt skrevet mye om narasin i fôr til kylling. Noen forskere har gått ut og advart mot å spise kylling. Ved NMBU er det mange forskere med god kunnskap om fôr, antibiotika og dyrevelferd, blant dem er Yngvild Wasteson, Henning Sørum, Trine L’Abee-Lund, Olav Reksen, Randi Moe og Lucy Robertson. Her gir de deg de ti viktigste punktene du bør kjenne til rundt fjørfeproduksjon og bruk av narasin.
1) Parasittmiddel. Narasin er et godkjent fôrtilsetningsstoff som er klassifisert som et antiparasittmiddel (koksidiostatika). Koksidiostatika brukes mot parasitter som forårsaker tarmsykdommen koksidiose hos dyr, og særlig hos fjørfe. I EU er det 11 godkjente fôr-koksidiostatika, Norge har godkjent fem av dem. Narasin er det desidert mest brukte middelet mot koksidiose i Norge.
2) Antibiotikum. Narasin har i tillegg antimikrobiell effekt overfor noen bakterier. I USA og en del andre land er narasin klassifisert som et antibiotikum. I tillegg til å forebygge mot koksidiose vil middelet derfor samtidig forebygge en alvorlig tarmbetennelse (nekrotisk enteritt) som forårsakes av bakterien Clostridium perfringens.
3) Fôrtilsetting. Narasin er tilsatt fôret som gis til slaktekylling. Kyllingene får fôr med narasin gjennom hele levetiden, med unntak av de siste par levedøgn. En kyllings levetid er omtrent én måned.
4) Resistensutvikling. I 2013 ble det i Norge brukt 12,5 tonn narasin i kyllingfôr, og det ble slaktet over 70 millioner kyllinger. Narasin skilles ut fra kyllingene med avføring, og brytes langsomt ned i miljøet. Restkonsentrasjoner av narasin kan derfor også ha effekt på andre bakterier i miljøet. Laboratorieforsøk i Sverige har vist at enkelte bakterier (enterokokkbakterier) som eksponeres for narasin kan utvikle resistens. Denne resistensen er koblet med resistensgener overfor antibiotikumet vancomycin. Vancomycin er forbeholdt behandling av alvorlige infeksjoner hos menneske, og resistens mot dette middelet er svært uheldig.
5) Vaksine. Det finnes en vaksine mot tarmparasitten. Denne gir hurtig immunitet, og kan gis til kyllingene på første levedag slik at de får beskyttelse mot koksidiose inntil de slaktes. Det er vist en sammenheng mellom utvikling av koksidiose og den alvorlige tarmbetennelsen nekrotisk enteritt, slik at vaksinen mot koksidiose i praksis også er vist å ha god effekt mot bakteriesykdommen.
6) Antibiotikabruk. Når det produseres kylling uten bruk av narasin i fôret er det økt risiko for mer sykdom og død på grunn av alvorlig tarmbetennelse. Syke dyr må igjen behandles med andre typer antibiotika, og da i konsentrasjoner som er vesentlig høyere enn konsentrasjonen av narasin i fôret. Mer sykdom er uheldig fra et dyrevelferdsperspektiv, og økt totalforbruk av antibiotika medfører risiko for økt resistens.
7) Dyrevelferd. For å unngå at det oppstår mer sykdom uten bruk av narasin må det legges opp til en driftsform som innebærer lavere dyretetthet i kyllinghusene, dyrene må vokse saktere enn konvensjonelle slaktekyllinger og det må legges stor vekt på smittevern og dyrevelferd. Det finnes produsenter av slik kylling i Norge. Denne kyllingen koster mer enn vanlig kylling. Forbrukerne, næringen og forskningsmiljø er i økende grad opptatt av at fjørfe skal ha mulighet for å leve i omgivelser som ikke er «sterile», men tvert imot er beriket der kyllingen får utløp for atferdsbehov. Ulike typer miljøberikelser som skal bidra til å fremme naturlig atferd og bedre dyrevelferd må være helsemessig trygge.
8) Kjøkkenhygiene. Det er ikke dokumentert noen helserisiko knyttet til å spise kylling som har fått narasin i fôret. Uavhengig av narasinbruk er det imidlertid viktig å tenke god hygiene ved håndtering av rå kylling på kjøkkenet. Ikke bruk samme redskaper og skjærefjøler til rå kylling og til mat som ikke skal varmebehandles, vask hender og redskaper godt med varmt vann og såpe, og gjennomstek kyllingkjøttet.
9) Utredning. Mattilsynet har bedt Vitenskapskomiteen for mattrygghet om å gjøre en risikovurdering av koksidiostatika og mulig utvikling av antibiotikaresistens. Vurderingen ferdigstilles i løpet av 2015.
10) Næringen. Norges største slaktekyllingaktør, Nortura, (med drøyt 70% markedsandel) har satt som mål at de skal produsere slaktekylling uten bruk av narasin innen utgangen av 2016 og uten å øke forbruket av antibiotika. Det viktigste tiltaket er innføring av vaksinering mot koksidier. I tillegg innføres det økt fokus på hygiene, driftsrutiner og kartlegging av risiko, og de vil samarbeide med blant annet myndighetene om forskning.
