Denne uken starter jordbruksforhandlingene. De fleste av oss har fint liten innsikt i detaljene. Minister Sylvi Listhaug (FrP) satser på å sette forbrukere opp mot produsenter. Hun er opptatt av pris og stordriftsfordeler. Folk flest er opptatt av andre verdier, skriver Eivinn Fjellhammer fra Agrianalyse og Marte Ramborg fra Tankesmien Agenda i Dagsavisen.
Mat er ikke en vare på linje med spiker eller brødristere. Vi må ha mat for å leve, og mye av livet vårt handler om det vi putter i munnen. Måltidene er en viktig del av døgnrytmen, middagen er samlingspunkt og store begivenheter feires med mat, familie og venner. Hvor og hvordan maten produseres spiller en rolle. Ringvirkningene av matproduksjonen er store, og avgjør blant annet hvordan landet vårt ser ut.
Ja til norsk mat
Vi har spurt folk hva de tenker om norsk mat. På spørsmålet «Er det viktig at vi produserer mat i Norge?», svarer 93 prosent ja. Bare én prosent mener det ikke er viktig. Undersøkelsen er gjennomført av Ipsos, på oppdrag fra Agenda og AgriAnalyse. Skal vi ta hensyn til folks ønsker og etterspørselen, bør vi altså produsere mat her til lands. Og et samlet Storting går inn for å øke norsk matproduksjon. Men der slutter også enigheten.
Det betyr store omlegginger i landbrukspolitikken. Norge har med sitt kalde klima, store avstander, høye kostnadsnivå og humpete geografi ikke de beste naturlige forutsetninger for å produsere mye mat til lav pris. Vi driver jordbruk over 13 breddegrader, unikt for et lite land i global sammenheng. Regjeringen har gått i utakt med folket i mange saker det siste halvannet året. Vår undersøkelse tyder på at det er tilfelle også når det gjelder norsk matproduksjon og matindustri.
Jordbrukspolitikk har aldri handlet om bare mat. Et ønske om at det skal bo folk i hele landet, og at vi skal ha et åpent og tilgjengelig landskap spiller inn. Å ha en nasjonal beredskap i tilfelle internasjonale kriser er også viktig. Men det som gjør at folk vil ha norsk mat, kan ikke nødvendigvis kombineres med mest mulig kostnadseffektiv produksjon.
Fem viktige forhold
Før vi gjennomførte vår undersøkelse antok vi at fem forhold er viktige for forbrukerne som skal handle mat: At den er trygg (uten farlige sprøytemidler og bakterier), at dyrevelferden er god, at de som produserer maten har akseptable arbeidsforhold, at produksjon og frakt er klimavennlig og at prisen er riktig. Hvis befolkningen mister tilliten til at disse fem forholdene ivaretas, vil også viljen til å opprettholde et norsk landbruk avta.
Trygg mat er aller viktigst. 9 av 10 mener det er viktig med trygg mat. I dag har folk tillit til norsk mat. De har rett. Andre land har måttet gi opp kampen mot for eksempel MRSA, bakterier som er resistente mot antibiotika. Vi klarer å holde den i sjakk. I Danmark må du vaske hendene etter å ha tatt i et egg hvis du vil unngå salmonella. Dansk landbruk er svært mye mer kostnadseffektivt enn norsk. Men maten er ikke like trygg. Når det er sagt er denne tilliten skjør. Norske bønder og næringsmiddelindustri må levere på dette hver dag. Vi så hvor raskt salg av kylling dalte da kundene mistet tilliten til at den var trygg å spise.
Pris kommer som nummer to på lista over hva vi mener er viktig. Hver fjerde som ble spurt, syntes dette var viktigst. Og det er her slaget står. Er norsk mat for dyr? Det spørs hvordan man ser det. I Sverige er maten 33 prosent billigere enn i Norge. Sammenliknet med et snitt i EU koster maten 86 prosent mer (SSB 2013). Men nordmenn tjener veldig mye mer enn folk i andre land. Hvis vi fortsetter å bruke Sverige som eksempel, har de over 30 prosent lavere inntekter enn oss. Ingen i verden som bruker en mindre andel av inntektene sine på mat enn nordmenn. Bare 11,7 prosent av inntektene våre går til det vi spiser og drikker. (I 1959 gikk 40 prosent av lønna til mat).
Vil betale ekstra for norsk mat
70 prosent oppgir at de er villige til å betale ekstra for norsk mat. Mer interessant er det at viljen til å betale mer er like mye til stede blant dem som har mindre å rutte med. I gruppen med lavest husstandsinntekt var det flere som ville betale mer for norsk mat, enn i gruppen med høyest husstandsinntekt. Når Sylvi Listhaug trekker fram billigere norsk mat som noe de med lavere inntekter vil ha, er de ikke enige med henne hvis konsekvensen blir et presset norsk landbruk og matindustri. Også hennes egne velgere ser ut til å ønske seg norsk mat til norsk pris. 52 prosent av de som oppgir at de ville stemt FrP er enig i at de vil betale ekstra for norsk mat. Bare 31 prosent er ikke enig. Høyre og FrP-velgerne skiller seg ut ved at det er flere i disse partiene som er opptatt av lav pris. Men også i blant regjeringspartienes velgere er denne gruppen i mindretall.
Dyreskandaler rokker ved tilliten
Dyrevelferd er nummer tre på lista over hva som er viktigst. Dyrevelferden vurderes samlet sett som god i Norge, og i internasjonal sammenheng er regelverk og tilsyn på et høyt nivå. God dyrevelferd og friske dyr gir bedre lønnsomhet, og er et konkurransefortrinn. Det skal ikke mange dyreskandaler til før tilliten rokkes ved. Industrielt landbruk er for eksempel ikke så lett å kombinere med det folk flest mener er god dyrevelferd. Selv om det er kostnadseffektivt. Igjen er Danmark et tydelig eksempel.
Gode arbeidsforhold for norske bønder havner på fjerdeplass, men 58 prosent mener det er viktig. Klimavennlig produksjon og transport av mat spiller mindre rolle forbrukerne. Bare tre prosent mente dette var det viktigste kriteriet når de handler mat. Vi tror klima vil klatre på viktighetsskalaen framover. Hvis norske bønder og industri tar klima på alvor og gjør sitt for å redusere utslipp, vil det være et konkurransefortrinn. Den utfordringen ser vi at noen har tatt, og flere må ta.
Når staten og bøndene starter jordbruksforhandlingene, vet begge parter at det de kommer fram til er viktig for de nesten 50.000 norske bøndene, og for de om lag like mange som jobber i norsk matindustri, inkludert fisk. Men de må også huske på hvor viktig det er for alle oss andre som spiser maten de produserer.
Vår undersøkelse viser at vi er villige til å betale ekstra for de verdiene som følger med norsk mat. Regjeringen vil øke norsk matproduksjon, men ønsker samtidig markedsliberalisering, lavere toll og mindre politisk tilrettelegging for jordbruket. Det kan fort gå utover det som gjør at vi faktisk er villige til å betale ekstra for det norske: Trygg mat, glade dyr, arbeidsplasser i distriktene, et landskap som er i bruk og anstendige arbeidsforhold. Det har vi ikke råd til.
Kronikken stod på trykk i Dagsavisen 4.mai 2015.
