På 1960-tallet ble ikke noe norskprodusert hvete brukt til mat. I dag kommer mellom 70-80 prosent av hveten som brukes fra norske åkere. Hva har skjedd?
Mye av nyskapingen som finner sted i den norsk matnæringen har sitt utspring i samarbeid mellom matforskningsmiljøene og matnæringene. Det gjelder både utviklingen av sunnere matvarer, bedre utnyttelse av råvarer og høyere andel norskproduserte matvarer.
I følge tall fra OECD er norsk mat- og drikkeindustri blant de beste i Europa når det gjelder å bruke forskning som virkemiddel for økt konkurransekraft. Her nevnes bare noen av eksemplene; som forskning på hvete, bygg, brokkoli, syltebær, tomater, sau- og lammekjøtt, restråstoff og emballasje.
Formidabel vekst i norsk mathvete
Et tett og meget langvarig samarbeid mellom næring og forskning har bidratt til å øke den norske andelen mathvete.
På 1960-tallet ble ikke noe norskprodusert hvete brukt til mat. I dag kommer mellom 70-80 prosent av hveten som brukes i mat fra norske åkere. Vi må tilbake til 1950-60-tallet for å finne starten på forbedringsarbeidet. Norske forskerekrysset norske sorter med utenlandske og hentet nye verdifulle egenskaper inn i norsk hvete.
Fra 1990-tallet økte forskningsinnsatsen på norsk hvetekvalitet. Basert på forskernes funn har norsk hveteforedling i lang tid lagt vekt på å få fram sorter med gener som gir sterk glutenkvalitet. Denne forskningen hos blant annet Matforsk, nå matforskningsinstituttet Nofima, ble utført i nært samarbeid med hele verdikjeden – fra bøndene til bakerne.
Klimaendringene utgjør den største utfordringen i dagens norske hveteproduksjon. Forskerne og hele kornnæringen jobber videre blant annet i prosjektet Hvetekvalitet med å finne effektive tiltak som skal gi god kvalitet og høy matkornandel også ved endret klima.
Les også: Forskningskutt truer folkehelsa
Mer fiber, mindre salt og fett
Det finnes utallige eksempler på forskningsprosjekter som har resultert i sunnere matvarer. I prosjektet Nordlige grønnsaker har forskere fra Nofima, Bioforsk og NMBU funnet at for brokkoli er dyrking i kjølig klima gunstig for både smak, utseende og C-vitamininnhold. Nye jordbær- og bringebærsorter som egner seg for dyrking i Norge og til syltetøyproduksjon er resultatet av langvarig samarbeid mellom forskere fra Nofima og Bioforsk, planteforedlere, bær og syltetøyprodusenter.
Å minske saltinnholdet i mater også et viktig samarbeidstema for først og fremst matindustrien og forskningsmiljøene. Å redusere saltinnholdet i pølser, leverpostei, ost og kokt skinke med mellom 25 til 30 prosent er fullt mulig. Nå er et nytt prosjekt satt i gang, her er målet en sunnere matpakke med mindre salt og mettet fett.
De siste årene har det vært stor vekst i matvarer som bruker byggkorn, og det ligger mye forskning bak hvordan man på best mulig måte kan da vare på byggkornet sunne kostfiber, Betaglukan.
Må vite hva forbrukerne vil ha
For å utvikle nye matvarer er det viktig å ha kunnskap om forbrukerne. Et eksempel er hvordan forståelsen for forbrukernes meninger om tomater har bidratt til en kraftig økning i tomatsalget. Dessuten; 70 prosent av norske forbrukere foretrekker norske tomater, og 60 prosent av forbrukerne er villige til å betale 50 prosent ekstra for de tomatene de ønsker.Smakfulle produkter av sau og lam er et fireårig prosjekt der forskere jobber sammen med alle ledd i verdikjeden, fra sauebønder, via transport, slakting, skjæring, foredling og innovasjon/marked for å se på hvordan først og fremst sauekjøttet kan utnyttes bedre. For mens det i dag er for lite lammekjøtt på markedet er det vanskelig å få omsatt sauekjøtt. Samtidig er det viktig å stimulere sauehold også for å hindre gjengroing og bevare kulturlandskapet.
Råvarene må utnyttes bedre
I en verden med en stadig økende befolkning, er det viktig å ta vare på alle ressurser som kan bli til mat, slik at det blir nok mat til alle.
Det ligger et stort potensiale i å utnytte restråstoff fra matproduksjon bedre. Kyllingben for eksempel inneholder mye protein, og forskerne undersøker hvordan disse proteinene kan utnyttes best mulig. Bruksområdene for proteinproduktene er mange, fra dyrefôr til produkter ment for humant konsum (for eksempel tilsetningsstoffer, helsekost eller proteinpulver) og kosmetikk.
I tillegg til å bli flinkere til å utnytte alle deler av råvarene, er det viktig at alle deler som er spiselig faktisk også spises. Den sikreste måten å sørge for at maten blir spist, er å sørge for at den holder seg godt. Økt holdbarhet gir mindre matsvinn, og forskningsmiljøene samarbeider tett med matprodusenter i alle ledd for å øke holdbarheten. Et eksempel er prosjektet Riktig emballering for mindre matsveinn. Her samarbeider forskere, mat-, emballasje- og utstyrsprodusenter for å utvikle løsninger som bidrar til at mer av maten blir spist.
Samarbeid i hele verdikjeden!
Norsk matproduksjon står ovenfor sterkere konkurranse enn noen gang tidligere, og næringen trenger stadig påfyll av kunnskap. Forskning er en forutsetning for ny kunnskap, og kunnskapsoverføring mellom forskningsmiljøene og alle ledd i verdikjedene er nøkkelen til en fremtidsrettet norsk matproduksjon.
Og sist, men ikke minst: Prosjekt som involverer hele verdikjeden, gjerne hele veien fra jord eller fôr til bord er vanskeligere å kopiere og bidrar til større konkurransekraft i alle ledd. Så oppfordringen er: Sats på flere slike!
Wenche Aale Hægermark har vært forskningsformidler/kommunikatør i matforskningsinstituttet Nofima siden høsten 2009.
Landbruksbloggen er et samarbeid mellom Norsk Landbrukssamvirke og Nationen.
