Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) oppfordrer regjeringen til å prioritere folkehelse på statsbudsjettet for 2019. Det er både billigere og bedre å forebygge enn å reparere helse.
I en pressemelding refererer OFG til at Helsemyndighetene selv har publisert en rapport der de anslår at samfunnskostnaden relatert til usunt kosthold er på 154 mrd. kr. Eller sagt på en annen måte er dette et anslag på den totale samfunnsøkonomiske gevinsten som kan oppnås dersom hele befolkningen følger kostrådene.
– Det er på tide å satse mer på forebygging, og det håper vi nå at politikerne vil ta med seg inn i arbeidet med neste års statsbudsjett, sier Guttorm Rebnes, direktør i Opplysningskontoret for frukt og grønt.
Kostrådene er enkle og baserer seg på vanlig sunn norsk mat i passe porsjoner. Ved å følge disse kan vi nyte god mat hele livet og få flere gode leveår som bonus.
Store deler av befolkningen spiser i dag for lite frukt, bær og grønnsaker. Det er trist, for disse matvarene bidrar til å gi både farge og god smak til alle dagens måltider skriver OFG i pressemeldingen. Som en bonus kommer de store helsegevinstene.
OFG har som målsetting å bidra til at hele Norges befolkning vil praktisere kostrådet «5 om dagen». En undersøkelse gjennomført av Kantar TNS på oppdrag fra OFG i november 2017 viser at det i dag spises i snitt 320 g frukt, bær og grønnsaker pr. person, og det er store variasjoner i befolkningen. Målet er 500 g om dagen, der halvparten er grønnsaker og halvparten er frukt og bær.
Vi vet at overvekt er et stort problem i dagens samfunn, men vi ser også at det er mange som sliter med en form for «overopptatthet» av mat, som kan gi uheldige utslag. Sunnhetstyranniet er heller ikke bra.
Gode måltider med fargerik og variert mat i barnehagen, på skolen, på SFO er en fin mulighet til å treffe et bredt lag av befolkningen. Derfor satser OFG både på barnehage- og skolebarn, med en helhetlig tilnærming der sunt og variert kosthold står i fokus i tråd med myndighetenes kostråd. Her kan politiske myndigheter bidra med støtte til gode initiativ.
Gode vaner som etableres i tidlig alder vil med stor sannsynlighet bli med inn i ungdom- og voksenår.
Ikke alle får dette naturlig med hjemmefra, så ved å legge til rette for en sunn livsstil med gode matvaner der barn og unge tilbringer store deler av dagen, er en fin mulighet til å få en friskere og sunnere befolkning.
