Svein Falch

-Sitat fra Nationens artikkel om Matministerens tale på Bioforskdagene:

«Listhaug kallar forskingsinnsatsen til næringslivet for alarmerande liten. Sjølv vil ho ikkje love meir pengar, men seier landbruket er avhengig av meir forsking.»

 

-Skal vi sikre at mer av den maten vi spiser er basert på norske ressurser, må satsingen på innovasjon og produktutvikling i matverdikjeden økes, sier Virkes bransjedirektør for dagligvare til Dagligvarehandelen.

 

Vi er av den oppfatning at det er en høy forskningsaktivitet, men utfordringsdrevet forskning kan styrkes. Dette er klyngens målsetning å legge til rette for.

Fremtidsmat sender derfor denne uken en søknadsskisse til ARENA-programmet for å kunne bli en sterk faktor i det store Matløftet gjennom å være en kunnskapsdrevet katalysator i matbransjen som fremmer innovasjon med utgangspunkt i helse.

Utfordringer matprodusenter står ovenfor er mange, men noen av de kan oppsummeres som paradoks:

-Tollmurene virker begge veier, men importen vinner.

-Et marked som er ledende i bruk av effektive teknologiske fellesløsninger, samtidig som produsentene opplever press på ressurser til egen forskning og innovasjon.

-Forbrukernes ønske om helse og bærekraft i sammenheng med prisfokus på matvarer.
-Norsk mat har godt omdømme, men tilgangen på norske råvarer er begrenset.
-Vi har svært gode forskningsmiljøer, men forskningen blir i for liten grad tatt i bruk.

 

Klyngens formål er gjennom gjensidig samarbeid mellom produsenter og kunnskapsmiljøer å utvikle nye, innovative, sunne mat – og drikkevarer for å gi medlemmene økt konkurransekraft.

Spørsmål vi må stille oss er:

Hvordan redusere uønsket innhold i produktene?

Hvordan utnytte restressursene til høyverdige helsefremmende produkter?

Hvordan stimulere til at forbrukeren tar kvalifiserte valg?

Hvordan skape eksport av norske matprodukter?

Hvordan gjøre små og mellomstore bedrifter mer robust?

Hvordan øke tilgang på norske råvarer med de ønskede helse- og bærekrafts- egenskaper?

Hvordan øke mottakskompetanse hos bedriftene og formidlingsevne hos kunnskapsmiljøene?

Dette er store og kompliserte spørsmål.

Vi starter nå arbeidet med å finne noen svar og nye spørsmål gjennom arbeidsgrupper hvor vi vil involvere hele verdikjeden fra landbruker til forbruker.

På denne bloggen vil studentene ved HandelshøyskolenNMBU som tar masterkurset i RÅVAREMARKEDSANALYSER regelmessig publisere markedsoppdateringer for sentrale råvarer.

http://commodities.blogg.no

Helsedirektoratet gir årlig ut rapporten Utvikling i norsk kosthold. I denne rapporten kan man lese om de langsiktige utviklingstrekkene i kostholdet, men også få tilgang til nyere tall og statistikk.

 Rapporten finner du her

Kostholdsplanleggeren er et pedagogisk kostberegningsprogram utviklet for å vise, beregne og sammenlikne næringsinnhold i matvarer, retter, måltider og dags- og ukeinntak (menyer). Programmet er beregnet til bruk i kostholdsopplæring i skole og annen undervisning, i ernæringsveiledning og for de som ønsker å vurdere og planlegge eget kosthold. Kostholdsplanleggeren er utviklet av Helsedirektoratet og Mattilsynet.

 Lenken til kostholdsplanleggeren er her.

Regjeringen har spurt om råd i forbindelse med ny Folkehelsemelding våren 2015.

Rådet fra Skolematens Venner er å innføre et lovpålagt, sunt skolemåltid i grunnskolen. For å oppnå best mulig effekt på folkehelsen er det avgjørende at ordningen blir uten foreldrebetaling. Alle må med!

Les mer  i Nyhetsbrev fra Skolematens Venner .

 

Mandag 24. november holdt Eat-forum en workshop i Oslo hvor man arbeidet med å se på løsninger for å avvikle bruk av antibiotika i matproduksjonen. Det var påfølgende debatt på kvelden. Laksenæringen fortalte om at de nå produserer helt uten bruk av antibiotika. Norsk Gårdsand fortalte om hvordan de unngår bruk av Narasin i foret, ved å tenke saktevoksende fugler med få fugler pr. Kvadratmeter. Debatten som fulgte skulle handle mye om Narasin, som formelt ikke er definert som antibiotika, men har samme funksjon. Det har siden vært svært mange oppslag i mediene. De siste dagene om at halvparten av kyllingene her i landet er smittet med en resistent bakterie som kan gjøre helsevesenets siste skanse, reserveantibiotikaen kinoloner, virkningsløs. Reserveantibiotikaen er i dag forbeholdt pasienter med kompliserte og alvorlige infeksjonssykdommer.. Mattilsynet fremholder at det er trygt å spise norsk kylling om man følger god kjøkkenhygiene. Helseminister Bent Høie fremholder det samme. Matministeren sier det vil ta flere år å bekjempe dette.

NMBU har  utgitt en liste over ti ting du bør vite om narasin og kylling:

Narasin brukes som fôrtilsetningsmiddel i norsk fjørfeproduksjon i dag. Her får du svar på hvorfor og hva det innebærer for kyllingene og for deg som forbruker.

I den siste tiden har det blitt skrevet mye om narasin i fôr til kylling. Noen forskere har gått ut og advart mot å spise kylling.  Ved NMBU er det mange forskere med god kunnskap om fôr, antibiotika og dyrevelferd, blant dem er Yngvild Wasteson, Henning Sørum, Trine L’Abee-Lund, Olav Reksen, Randi Moe og Lucy Robertson. Her gir de deg de ti viktigste punktene du bør kjenne til rundt fjørfeproduksjon og bruk av narasin.

1)      Parasittmiddel. Narasin er et godkjent fôrtilsetningsstoff som er klassifisert som et antiparasittmiddel (koksidiostatika). Koksidiostatika brukes mot parasitter som forårsaker tarmsykdommen koksidiose hos dyr, og særlig hos fjørfe. I EU er det 11 godkjente fôr-koksidiostatika, Norge har godkjent fem av dem. Narasin er det desidert mest brukte middelet mot koksidiose i Norge.

2)      Antibiotikum. Narasin har i tillegg antimikrobiell effekt overfor noen bakterier. I USA og en del andre land er narasin klassifisert som et antibiotikum. I tillegg til å forebygge mot koksidiose vil middelet derfor samtidig forebygge en alvorlig tarmbetennelse (nekrotisk enteritt) som forårsakes av bakterien Clostridium perfringens.

3)      Fôrtilsetting. Narasin er tilsatt fôret som gis til slaktekylling. Kyllingene får fôr med narasin gjennom hele levetiden, med unntak av de siste par levedøgn. En kyllings levetid er omtrent én måned.

4)      Resistensutvikling. I 2013 ble det i Norge brukt 12,5 tonn narasin i kyllingfôr, og det ble slaktet over 70 millioner kyllinger. Narasin skilles ut fra kyllingene med avføring, og brytes langsomt ned i miljøet. Restkonsentrasjoner av narasin kan derfor også ha effekt på andre bakterier i miljøet. Laboratorieforsøk i Sverige har vist at enkelte bakterier (enterokokkbakterier) som eksponeres for narasin kan utvikle resistens. Denne resistensen er koblet med resistensgener overfor antibiotikumet vancomycin. Vancomycin er forbeholdt behandling av alvorlige infeksjoner hos menneske, og resistens mot dette middelet er svært uheldig.

5)      Vaksine. Det finnes en vaksine mot tarmparasitten. Denne gir hurtig immunitet, og kan gis til kyllingene på første levedag slik at de får beskyttelse mot koksidiose inntil de slaktes. Det er vist en sammenheng mellom utvikling av koksidiose og den alvorlige tarmbetennelsen nekrotisk enteritt, slik at vaksinen mot koksidiose i praksis også er vist å ha god effekt mot bakteriesykdommen.

6)      Antibiotikabruk. Når det produseres kylling uten bruk av narasin i fôret er det økt risiko for mer sykdom og død på grunn av alvorlig tarmbetennelse. Syke dyr må igjen behandles med andre typer antibiotika, og da i konsentrasjoner som er vesentlig høyere enn konsentrasjonen av narasin i fôret. Mer sykdom er uheldig fra et dyrevelferdsperspektiv, og økt totalforbruk av antibiotika medfører risiko for økt resistens.

7)      Dyrevelferd. For å unngå at det oppstår mer sykdom uten bruk av narasin må det legges opp til en driftsform som innebærer lavere dyretetthet i kyllinghusene, dyrene må vokse saktere enn konvensjonelle slaktekyllinger og det må legges stor vekt på smittevern og dyrevelferd. Det finnes produsenter av slik kylling i Norge. Denne kyllingen koster mer enn vanlig kylling. Forbrukerne, næringen og forskningsmiljø er i økende grad opptatt av at fjørfe skal ha mulighet for å leve i omgivelser som ikke er «sterile», men tvert imot er beriket der kyllingen får utløp for atferdsbehov. Ulike typer miljøberikelser som skal bidra til å fremme naturlig atferd og bedre dyrevelferd må være helsemessig trygge.

8)      Kjøkkenhygiene. Det er ikke dokumentert noen helserisiko knyttet til å spise kylling som har fått narasin i fôret. Uavhengig av narasinbruk er det imidlertid viktig å tenke god hygiene ved håndtering av rå kylling på kjøkkenet. Ikke bruk samme redskaper og skjærefjøler til rå kylling og til mat som ikke skal varmebehandles, vask hender og redskaper godt med varmt vann og såpe, og gjennomstek kyllingkjøttet.

9)      Utredning. Mattilsynet har bedt Vitenskapskomiteen for mattrygghet om å gjøre en risikovurdering av koksidiostatika og mulig utvikling av antibiotikaresistens. Vurderingen ferdigstilles i løpet av 2015.

10)  Næringen. Norges største slaktekyllingaktør, Nortura, (med drøyt 70% markedsandel) har satt som mål at de skal produsere slaktekylling uten bruk av narasin innen utgangen av 2016 og uten å øke forbruket av antibiotika. Det viktigste tiltaket er innføring av vaksinering mot koksidier. I tillegg innføres det økt fokus på hygiene, driftsrutiner og kartlegging av risiko, og de vil samarbeide med blant annet myndighetene om forskning.

Vi kan ønske Norsk Storhusholdning ved bedriftene, Finsbråten AS, Hoff SA, Krone Kjøttprodukter AS og Slåtto Marketing AS velkommen som deltakere.

Arbeidsgruppe på grønnsaker

Gruppen hadde sitt første møte forrige uke. Det kom opp mange idèer under møtet som det vil bli spennende å se videre fremdrift på..

Vi har fått gode ressurser inn i gruppen fra Lanbruksrådgivningen samt LOG og NORGRO som vil delta ved neste samling.

Samarbeid med det offentlige

Representanter fra klyngen har hatt et møte med Akershus Fylkeskommune .

Det er sterk satsing og gode planer underveis fra det offentlige i regionen,som vil gagne vår næring. Deltagerne i klyngen oppfordres til å delta offensivt for å skape et tyngdepunkt av konkurransekraftige matprodusenter i vår region. Vi har fått mange gode innspill som vi vil komme tilbake til, men kan nevne at innovasjon i offentlige anskaffelser er et svært interessant tema. Fremtidsmat deltok også i en workshop i regi av Oslo Business Region for utviklingen av Osloregionens attraktivitet for næringslivet. Her var det viktig å få plassert  regionens styrke i matproduksjon og kompetansemiljøer på kartet.

Mat for Eldre

Fremtidsmat har blitt forespurt om å bidra i et større prosjekt om Mat for eldre. . Jeg regner med at dette kan være av interesse for flere bedrifter. Ida Synnøve deltok på en nordisk konferanse om sunne og bærekraftige offentlige innkjøp av mat. Her var også innovasjon i offentlige anskaffelser et viktig virkemiddel. Jeg ser konturene av en arbeidsgruppe på temaet.

Hvem vil være med?

Lokale nettverk
Jeg deltok ved Vestfoldmat sitt månedlige frokostmøte. I en uformell setting ble man kjent med to bedrifter og hadde gode diskusjoner. Quality Hotell Tønsberg fortalte om samarbeidet med Vestfoldmeny, med andre konferansesteder.
Svanepotet AS fortalte om prosessen fra å irritere seg over franske småpoteter til å lansere bedre norske småpoteter.

Har du husket å melde deg på tenketanken i Oslo 26. november?

Vi har fått mange interessante påmeldinger og ser at vi kan få en bredt sammensatt tankeutveksling. Om datoen ikke passer deg , må du gjerne sende videre invitasjonen til noen andre.

Her er lenken  til arrangementet