Svein Falch

 

Bent Høie får i dag  overlevert  listen over tiltak for saltreduksjon  fra næringslivsgruppen som ble etablert i juni i år.

Listen som statsråden i dag får overlevert, inneholder konkrete mål for hvor stor saltreduksjon det anbefales i de forskjellige produktgruppene.

–Tallene jeg får på bordet i dag, gjelder bedriftene som er representert i næringslivsgruppen. De er store aktører i bransjen. Jeg håper at dette er til inspirasjon for andre i bransjen, slik at en samlet industri vil følge opp arbeidet med reduksjon av salt i saltpartnerskapet som Helsedirektoratet skal starte opp, sier Høie til VG.

KJØTTPRODUKTER

Mål: 15 % mindre salt innen 2018

Redusert saltinnhold i de store volumproduktene som pølser, pålegg og farseprodukter, med 15 prosent innen 2018. Gjennomsnittlig 1,6 gram salt per 100 gram posteier og 1,9 gram salt per 100 g pølser.
● BRØD OG KORNVARER

Mål: 18 % mindre salt innen 2017

Industribakeriene har lenge jobbet med saltreduksjon i sine brød og bakervarer, og det har vært en gjennomsnittlig reduksjon på 15 prosent.

Mesterbakeren, Bakers, Goman og Norgesbakeriene har sammen satt et felles mål om gjennomsnittlig 0,9 gram salt per 100 gram på hverdagsbrødene, noe som tilsvarer en saltreduksjon på rundt 18 prosent innen 2017.
● SPISEFETT

Mål: 25 % mindre salt innen 2018

Saltreduksjon i gruppen for smør, smørblandende margariner og margariner er 1,1 g salt per 100 g. De variantene som utgjør største andel av markedet reduseres da fra i snitt 1,5 g per 100 til 1,1. En reduksjon på 25 prosent.

For smørblandende margariner en reduksjon på 15 prosent. Steke-margariner på 45 prosent.
● PIZZA

Mål: 28 % mindre salt innen 2018

For noen produkter er saltnivået i frossenpizza betydelig redusert. For øvrige er gjennomsnittlig saltnivå 1,8 g per 100 g. Realistisk mål er 1,3 g per 100, en saltreduksjon på 28 prosent.
● SNACKS

Mål: 15 % mindre salt

Potensialet for reduksjon er ulikt for de ulike produktene, men det er realistisk med en gjennomsnittlig reduksjon på 15 prosent.
● FERDIGRETTER

Mål: Gjennomsnittlig saltinnhold på 0,8 gram salt per 100 gram

Et realistisk, men ambisiøst mål for gjennomsnittlig saltinnhold i ferdigretter er 0,8 gram salt per 100 gram. Saltinnholdet i ferdigretter strekker seg i dag fra 0,2-2,1 gram salt per 100 gram, med gjennomsnitt på rundt 1 gram salt per 100 gram.
● OST OG FISKEPRODUKTER

Her er ikke potensialet så stort for reduksjon av salt. I for eksempel Jarlsberg og Norvegia som står for hovedandelen av nordmenns osteinntak, har det i lengre tid vært fokus på saltreduksjon. Saltinnholdet er redusert fra 1,5 gram til 1,2 gram. Til sammenligning er vilkåret for salt i revidert nøkkelhullforskrift 1,6 gram salt.

Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet

Denne uken var det fullt hus ved Fremtidsmat miniseminar i Vitenparken ved NMBU.

Deltagerne fikk servert ferske forbrukertrender av John Spilling fra Ipsos MMI.

-Sushi vokser men har fortsatt langt igjen til å nå opp til tacoen.

-Hjemmemåltidene står fortsatt sterkt, men vi spiser senere og ønsker flere mellommåltid.

-Aldri tidligere har forbrukerne vært mer opptatt av sunn mat. Trender som vokser er fokus på naturlighet og klimabelastninger.

-Internett er den viktigste kanalen for innhenting av informasjon om mat og matlaging.

 

Kathrine Gammelsrød fortalte om hvordan de ved god hjelp fra og forskere fra Nofima og Canada har klart å komme på markedet med EFSA godkjente helsepåstander. I tillegg til eget blodslit og tårer fikk de også god hjelp av virkemiddelapparatet og Norges Vel på den lange reisen.
Cathrine Finne Kure fortalte om NTP-Food for life og hvilke aktiviteter som foregår.

Det er enighet om at NTP og Fremtidsmat må finne en samarbeidsform som forener de gode kreftene.

Medieblikk

Unilevers toppsjef sier at dagens matvaresystem er dysfunksjonell både når det gjelder folkehelse og påvirkning av planeten.

I Tyskland står grisebønder og veganere side om side og ber om ny retning på matpoltikken.

Forskningsrådet ønsker norske matprodusenter mer på banen når det gjelder å sikre mer kunnskap om matsikkerhet og klimaendringer. Forskningsrådet ønsker å tilrettelegge for og forsterke forskningsinstitusjonenes internasjonale samarbeid og bidra til det europeiske kunnskapsgrunnlaget.

– Vår strategi kan bare lykkes dersom dere viser god innsats. Vi har forventninger om at dere engasjerer dere, sender søknader og lykkes i det internasjonale samarbeidet, avsluttet Fridtjof Unander under JPI FACCE konferansen.

Dette skal Fremtidsmat bidra til.

Mat eller medisin?
Arnt Steffensen i Kost og ernæringsforbundet sier i en kronikk:Hva kan vi gjøre i dag for å hindre at morgendagens elever utvikler overvekt og diabetes type 2 i voksen alder? Svaret er enkelt: forebygging, forebygging, forebygging.

Heller rimelig mat enn dyre medisiner Reparasjon i etterkant koster mer enn å forebygge. Det er bedre å forebygge med rimelig mat, enn å reparere med dyre medisiner, når sykdommen er et faktum. Samtidig meldes det fra forskere at prisgapet mellom sunne og usunne matvarer øker.

Finnes det noe alternativ til vekst?
Det enkle svaret er nei. Det finnes ikke noe alternativ til vekst. Vekst ligger som grunnprinsipp for alt som lever. Vi ønsker å vokse. Som en trang, en lyst, en lengsel. Skriver Cathrine Aspaas i Aftenposten.
Fremtidsmat skal bidra til vekst og konkurransekraft for klyngedeltagerne gjennom kunnskap og innovasjon som gir sunne og bærekraftige produkter.

Aktiviteter

I forbindelse med Dagligvareleverandørenes forening (DLF) sitt årlige høstmøte, inviterer Fremtidsmat sammen med Innovasjon Norge ledere i bransjen til et frokostmøte fredag 17. oktober kl. 9 på Quality Hotel i Tønsberg.

Vi planlegger en studietur og tenketank 25.-26. november. Program og mer informasjon kommer.

Den 6. november vil vi ha et nettverksverksted hvor bedriftene skal bli bedre kjent med hverandres virksomhet og kompetanseområder. Vi planlegger også en workshop om restressurser.

Sett av datoene i kalenderen.
På nettsiden vår vil du kunne finne andre arrangementer som kan være av interesse, så sjekk aktivitetslisten vår på www.fremtidsmat.no

Ha en flott helg!

Svein

Hurra!

Jeg vil gjerne gratulere Duga med sin første lansering!

Jeg ønsker dere sterkt lykke til. og regner med at de alle deltagerne  er spente på å høre historien og se sine muligheter under miniseminaret den 8. oktober.

 

 

Naturlig sunnhetstrend i bransjen

 

I forbindelse med høstslippet ble det positiv omtale for at mange av nyhetene innebar helseforbedringer. Orkla og Fjordland ble spesielt nevnt. Fjordlands TV kampanje for naturlige råvarer er svært bra. Den forteller at industriell matproduksjon er som annen matlaging, bare større målestokk.

Forbrukerne er mer opptatt av naturlighet og helse, noe man kunne observere under Matstreif og som understøttes av Spisefakta.

Helse og bærekraft henger sammen

Mange aktører i bransjen innser at bærekraft er e viktig  konkurranseparameter. Under FFI og Landbruksamvirkets konferanse om beredskap i matforsyningskjeden ble det belyst hvordan tilgangen til basale grunnstoff som nitrogen og fosfor er i ferd med å bli overbelastet , da det ikke går i kretsløp i konvensjonelt landbruk, og at sunne matvarer også ofte innebærer landbruk på naturens premisser samt bærekraft i verdikjeden.

Dette var også tema under Klimatoppmøtet og EAT konferansen i New York denne uken.

Hvordan vil norsk landbruk og matproduksjon bli påvirket av 4 grader høyere middeltemperatur og mer uvær og naturkatastrofer?

 

Bioøkonomi som forretningsmulighet

Samtidig som et hundretalls statsledere og næringslivsledere diskuterte bærekraft i matproduksjonen i New York var et par hundre deltagere på Oslo Plaza og diskuterte Bioøkonomi.

Bioøkonomi handler i stor grad om forretningsmulighetene i bærekraft og helse.

Gjennom å utnytte mer av biomassen bærekraftig og effektivt gir det nye inntektsmuligheter og mindre klimabelastning.

Produksjonsavfall er et ord som heretter ikke benyttes, men er erstattet av Restressurs som igjen kan bli til Plussprodukter.

Utnyttelsen av restressursene kan være som menneskemat og dyrefor, men man kan også trekke ut verdifulle stoffer med gode helseegenskaper eller andre egenskaper ved hjelp av bioraffinering.

Disse materialene kan erstatte fossilbaserte eller andre ikke bærekraftige tilsetninger i matproduksjon eller i helt andre bransjer.

Under mine besøk har jeg sett at utnyttelse av restressurser allerede er viktig for mange som ekstra inntektsmuligheter. Polarol og Askim Frukt og bær er eksempler på bedrifter med stor eksport av plussprodukter hvor de selger på Norges omdømme som rent og naturlig.

Dette temaet synes jeg at vi skal arbeide med i klyngen.

 

—
—
Med Vennlig Hilsen

Svein Falch
Daglig Leder, Fremtidsmat- Mat for bedre helse
www.fremtidsmat.no

Tlf. 41 03 41 66

e-post: svein.falch@fremtidsmat.no