Aktuelt

Patricias gatekjøkken i Bardufoss er kåret til norgesmester i sunn fastfood 2018 med Slåttos fiskeburger med tare. Fiskeburgeren er resultat av et samarbeid i klyngen Fremtidsmat mellom Slåtto og Nofima

Slåtto er opptatt av mat og helse og ønsker å kontinuerlig utvikle seg på fremtidsrettede måltidsløsninger. Gjennom deltagelse og samarbeid i klyngen Fremtidsmat får Slåtto nyttige impulser, og idéen om å bruke tare som ingrediens i fiskeburger oppsto.

Forskningsprosjekt

For halvannet år siden innledet Slåtto et prosjektsamarbeid med Nofima og og Seaweed of Norway. Seaweed dyrker og leverer tare og Nofima sto for forskningsdelen. Via Fremtidsmat søkte Slåtto om støtte til prosjektet fra Akershus Fylkeskommune, og ble innvilget midler gjennom Forregion programmet.

Resultatet av forskningssamarbeidet er blitt en innovativ, velsmakende og saftig fiskeburger med 77% ren fisk. Taren bidrar med god smak og til at saltnivået kan reduseres til et minimum.

Les mer om den innovative fiskeburgeren her.

Arena i folkehelsearbeidet

Opplysningskontoret for frukt og grønt er arrangør av NM i sunn fastfood.

– Vi spiser stadig flere måltider på farta, derfor er det viktig at disse er sunne og lett tilgjengelig. Hva vi spiser har stor betydning for folkehelsen, sa juryleder og ernæringsfaglig rådgiver i OFG, Cathrine Øverås Frisvold.

Les mer om bakgrunnen for konkurransen og om kåringen av norgesmesteren på Opplysningskontoret for frukt og grønt sine nettsider.

Åtte Fremtidsmatmedlemmer deltok med fellesstand, foodtruck og sunn og innovativ mat på messen Foodscape. Populær matservering, fruktbare møter og ikke minst nye samarbeidsprosjekter ble noen av resultatene. 

Fem matvareprodusenter, en IT-bedrift og to forskningsinstitusjoner samarbeidet om standen. Fremtidsmatmedlemmene viste frem, både sammen og hver for seg, hva de gjør for å bidra til et sunnere og mer bærekraftig kosthold.

Oppstartsbedriften Lokal AS stilte med Foodtruck, og sammen med Noble Harvest, Alna, Duga, Norsk Storhusholdning med Slåtto og Hoff, satte de sammen en spennende og innovativ meny. Her kunne man blant annet smake på Lokal’s bærekraftige hønsesuppe med perler av Duga byggryn og gulrotkake bakt med Omega3-olje fra Noble Harvest. På menyen ble det og servert en nybakt norgesmester. I løpet av messedagene ble Slåttos fiskeburger med tare kåret til norgesmester i sunn fastfood. Fiskeburgeren ble servert med Hoff dippmiks, Alna sin Co-Yog planteyoghurt og fiberrikt burgerbørd med bygg fra Duga og Omega3-olje fra Nobel Harvest.

IT-bedriften Wlcom demonstrerte hvordan deres nye IT-verktøy kunne analysere og dokumentere næringsinnholdet på maten som ble servert på standen.

Forskningsmiljøene OsloMet og Nofima presenterte sitt arbeid og nye funn innen henholdsvis ernærings- og matforskning. Det samarbeides på kryss og tvers i Fremtidsmat og fiskeburgeren med tare er resultat av et forskningssamarbeid mellom Slåtto og Nofima.

Samarbeidet om standen fungerte utmerket. Innimellom besøk på stand, kåringer og foredrag fikk fremtidsmatmedlemmene tid til spennende diskusjoner seg imellom.

Messen Foodscape setter bærekraft på menyen. Fremtidsmat vil presentere selve klyngesamarbeidet, og  åtte av medlemsbedriftene viser og serverer en rekke nyvinninger som går på både sunnhet og matsvinnproblematikk.

– De som besøker Fremtidsmat’s stand på Foodscape, kan forvente seg masse spennende mat, gode ideer, interaksjon og inspirasjon til å sette sunn mat på menyen, sier John Arne Jørgensen i Norsk Storhusholdning.

• Hos Norsk Storhusholdning har begge medlemsbedriftene sunne nyvinninger å vise frem: Slåtto Marketing vil servere fiskeburgere med tare og fiskeburgere med tare og ramsløk, mens HOFF vil presentere vegetarløsninger.
• DUGA (Norsk Matbygg) vil stille med bakverk bakt på en gammel kornsort med svært høyt fiberinnhold og dokumentert effekt på kolesterolnivået.
• Alna vil servere flere smaksvarianter av sin nye yoghurt basert på kokos.
• Lokal har spesialisert seg på å lage mat av råvarer som ellers kastes for å redusere matsvinn, og vil servere hønsetaco under Foodscape.
• Noble Harvest vil presentere en ny matolje fra lakseavskjær, som er nærmest smak- og luktfri og kan brukes til alt fra baking til steking.
• Wlcom vil demonstrere et nytt IT-verktøy som kan brukes til å analysere og dokumentere næringsinnholdet i mat. På Foodscape vil selskapet vise hvordan verktøyet fungerer på maten som serveres på Fremtidsmat-standen.
• Forskningsmiljøene OsloMet og Nofima vil presentere sitt arbeid og nye funn innen henholdsvis ernærings- og matforskning.
• Klyngesamarbeidet Fremtidsmat vil informere om sine aktiviteter og ønsker nye medlemmer velkommen.

-Bærekraft settes som krav til både private og offentlige anskaffelser og bevisstheten om hvordan forbrukerne agerer vil være et av mange temaer som settes på menyen også på det faglige programmet på Foodscape 10. og 11. oktober, sier Torill Engelberg, prosjektleder for Foodscape ved Norges Varemesse.

Pressemelding fra Foodscape: Mange spennende nyheter på Foodscape

Lukt, konsistens, smak og farge skal få barn til å velge sunt fremfor søtt.

Barn og unges kosthold inneholder generelt for lite grønnsaker og frukt, for lite fisk, og for lite grove kornprodukter. I tillegg har barn for høyt inntak av sukker, salt og mettet fett ut fra anbefalingene.

Utfordringen ligger i det at barn først og fremst spiser det de liker. De tenker ikke på langsiktig helse.

Vi har mye å tjene på å få barn til å spise sunn mat fordi de har lyst på det. Dette er grunnideen med forskningsprosjektet Edulia, der internasjonale forskere og doktorgradsstipendiater skal bygge og bruke kunnskap, slik at det blir enklere for barna og deres foreldre å velge sunne alternativer.

Les hele artikkelen om prosjektet i Aftenposten her.

Foto: Pixabay

Fler og fler velger kjøttfrie dager, og 2- 4% av befolkningen er vegetarianere eller veganere melder TV2 nyhetene. Dagligvarebutikkene følger etter og satser mer på plantebaserte varer.

Se TV2 klipp her.

Aldri før har norske forskere og innovasjonsmiljøer hentet hjem så mye penger fra EUs rammeprogram.  Matsikkerhet er et av områdene som har hentet flest forskningskroner. 

– Den økte norske suksessen er et etterlengtet resultat av målrettet arbeid. Regjeringen har store ambisjoner for forskning, og har gjennom hele perioden trappet opp innsatsen for at norske miljøer skal lykkes, sier statsministeren.

De siste tallene viser at søknader med norsk deltakelse i gjennomsnitt lykkes bedre enn gjennomsnittet for alle andre. Norske miljøer deltar også i flere prosjekter som får svært store tildelinger, både innen fremragende forskning, men også innen banebrytende innovasjon.

– Dette er gode nyheter. Horisont 2020 er den største og viktigste konkurransearenaen for forskning. Når norske fagmiljøer lykkes der, betyr det at de hevder seg i konkurransen med de beste forskningsmiljøene verden over, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

Samsvarer godt med norske prioriteringer

Hele 77 milliarder euro er satt av til Horisont 2020. Programmet skal bidra til bærekraftig økonomisk vekst, økt europeisk konkurranseevne, utvikling av verdensledende forsknings- og innovasjonsmiljøer samt bidra til å håndtere de store samfunnsutfordringene.

– Målene for Horisont 2020 samsvarer med de prioriteringene regjeringen gjør på forskningsområdet. God norsk deltakelse i Horisont 2020 bidrar derfor også til at vi følger opp våre egne ambisjoner om styrket konkurransekraft, bedre forskningskvalitet og behovet for å møte de store samfunnsutfordringene, sier Nybø.

De norske miljøene henter mest penger innen områdene der man forsøker å løse store samfunnsutfordringer, spesielt matsikkerhet og energi.

– Vi er svært glade for disse resultatene sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen. – Flere forskere, bedrifter, og offentlige virksomheter får nå delta i de fremste forskningsnettverkene, og får tilgang til fremragende kunnskap, infrastruktur og nye markeder, sier han.

– Jeg skulle gjerne sett bedre norske resultater fra helseprogrammet. Men omtrent halvparten av det totale budsjettet i Horisont 2020 er fortsatt ubrukt. Vi er ikke i mål. Det er fremdeles mange gode muligheter for norske miljøer til å hente hjem midler til fremragende og viktige prosjekter, sier forsknings- og høyere utdanningsministeren.