Mat for bedre helse
Omtrent for et år siden startet Hoff å ta i bruk Zeracryl for å få ned akrylamidnivået i produktene sine.
Men selve testingen startet lenge før.
– Vi har vært med i utviklingen av produktet siden tidlig 2000-tallet. Men det er først det siste året vi har tatt det i bruk i vanlig produksjon, forteller kategori- og markedsdirektør Kjetil Veen i Hoff.
Tenk om vi kastet mindre mat, fikk flere matvarer uten allergener, og kunne bruke mindre energi på matproduksjon?
Ny bruk av mat-teknologier kan gjøre dette mulig. Men da må produsentene vite hvilke teknologier som passer for deres bedrift. I dag finnes det ikke noe samlet sted å hente kunnskap om hvilke teknologier som passer til ulike råvarer, produkter eller prosesser. Nå setter forskere i gang med å utvikle et verktøy på nett som skal gjøre det enkelt å velge riktig teknologi.
De nyere teknologiene som matindustrien til dels har tatt i bruk, forbedrer holdbarhet og prosesser i matproduksjonen. Det er snakk om blant annet høytrykksteknologi som tar vare på næringsstoffer og øker holdbarheten, plasma-aktivert vann som kan bekjempe skadelige bakterier, og mikrobølgeteknologi, som bruker lite energi ved å bringe varme direkte inn i maten. Også teknologiene «pulsed electric fields», ultrafiolett lys og ultralyd er med i prosjektet.
– Disse teknologiene kan gi oss tryggere og sunnere matvarer, som er bra for folkehelsen. Lengre holdbarhet på matvarer kan redusere matavfall tilsvarende rundt 440 millioner kroner for hver ekstra dag maten er holdbar, sier prosjektleder Estefanía Noriega Fernández i Nofima.
– Maten vil bli mer bærekraftig. Vi beregner at matsektoren kan spare energikostnader på mellom 1,5 og 5 % med de nye teknologiene, og i Norge vil klimagassutslippene kunne reduseres med 0,1 %. Vi tror også at matindustrien vil kunne få flere arbeidsplasser som følge av nye produksjonsmåter, sier Noriega.
Nofima leder det fireårige prosjektet «iNOBox». Norges forskningsråd bevilget 30 millioner kroner til prosjektet over forskningsprogrammet Bionær (Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer). Sammen med en rekke partnere skal forskerne tette kunnskapshull som finnes i dag, og utvikle nett-verktøyet i samarbeid med matprodusenter. Når nettstedet lanseres, blir det tilgjengelig for alle som ønsker å finne tverrfaglig kunnskap om nye mat-teknologier, enten det er matprodusenter, forskere, myndigheter eller andre interesserte.
Fire unge forskere vil også få gjennomføre sine doktorgrader og postdoc-studier i prosjektet.
Partnere i prosjektet:
Advanced Microwave Technologies Ltd (AMT), BAMA Gruppen AS, Den Stolte Hane AS, Elea GmbH, Findus Norge AS, Fjordland AS, Fjordkjøkken AS, Hiperbaric SA, HOFF SA, Matbørsen AS, UV Technology Limited, Veterinærinstituttet, Østfoldforskning, University of Zaragoza, University of Liverpool, Campden BRI (Chipping Campden) Limited, TNO, Nofima.
Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) oppfordrer regjeringen til å prioritere folkehelse på statsbudsjettet for 2019. Det er både billigere og bedre å forebygge enn å reparere helse.
I en pressemelding refererer OFG til at Helsemyndighetene selv har publisert en rapport der de anslår at samfunnskostnaden relatert til usunt kosthold er på 154 mrd. kr. Eller sagt på en annen måte er dette et anslag på den totale samfunnsøkonomiske gevinsten som kan oppnås dersom hele befolkningen følger kostrådene.
– Det er på tide å satse mer på forebygging, og det håper vi nå at politikerne vil ta med seg inn i arbeidet med neste års statsbudsjett, sier Guttorm Rebnes, direktør i Opplysningskontoret for frukt og grønt.
Kostrådene er enkle og baserer seg på vanlig sunn norsk mat i passe porsjoner. Ved å følge disse kan vi nyte god mat hele livet og få flere gode leveår som bonus.
Store deler av befolkningen spiser i dag for lite frukt, bær og grønnsaker. Det er trist, for disse matvarene bidrar til å gi både farge og god smak til alle dagens måltider skriver OFG i pressemeldingen. Som en bonus kommer de store helsegevinstene.
OFG har som målsetting å bidra til at hele Norges befolkning vil praktisere kostrådet «5 om dagen». En undersøkelse gjennomført av Kantar TNS på oppdrag fra OFG i november 2017 viser at det i dag spises i snitt 320 g frukt, bær og grønnsaker pr. person, og det er store variasjoner i befolkningen. Målet er 500 g om dagen, der halvparten er grønnsaker og halvparten er frukt og bær.
Vi vet at overvekt er et stort problem i dagens samfunn, men vi ser også at det er mange som sliter med en form for «overopptatthet» av mat, som kan gi uheldige utslag. Sunnhetstyranniet er heller ikke bra.
Gode måltider med fargerik og variert mat i barnehagen, på skolen, på SFO er en fin mulighet til å treffe et bredt lag av befolkningen. Derfor satser OFG både på barnehage- og skolebarn, med en helhetlig tilnærming der sunt og variert kosthold står i fokus i tråd med myndighetenes kostråd. Her kan politiske myndigheter bidra med støtte til gode initiativ.
Gode vaner som etableres i tidlig alder vil med stor sannsynlighet bli med inn i ungdom- og voksenår.
Ikke alle får dette naturlig med hjemmefra, så ved å legge til rette for en sunn livsstil med gode matvaner der barn og unge tilbringer store deler av dagen, er en fin mulighet til å få en friskere og sunnere befolkning.
Hvordan knuse fordommer til prosessert mat, og hvordan kan vi påvirke de som ikke er opptatt av å spise sunt til å endre kosthold? Engasjementet var stort på første møte i Fremtidsmats nye arbeidsgruppe, «Forbrukerkommunikasjon og –adferd».
Mange Fremtidsmatbedrifter har ønsket å ta tak i temaer og problemstillinger knyttet til forbrukekommunikasjon og –adferd. På første møte i den nyetablerte gruppen ble mange mulige utfordringer og temaer adressert.
Møte startet med at de fire forsknings- og kunnskapsinstitusjonene fortalte om hva de forsker på, hva de kan gjøre for bedriftene og muligheter for samarbeid.
Hilde Helgesen fra NIBIO startet med å presentere et forskningsprosjekt innen nudging. Det handler om hvordan man kan gjøre små, enkle grep for å påvirke folk til å ta sunnere valg.
Ida Synnøve Grini fra Nofima snakket om de mange faktorene som påvirker valgene til forbruker. Nofima har gjort en mengde studier på forbrukerkommunikasjon og delte både resultater og tipset om gode verktøy.
Norges Vel bistår bedrifter gjennom hele verdikjeden og i alle ledd. Turi-Britt Kuepers trakk frem Duga og Odelia som eksempler på bedrifter som Norges Vel har vært involvert i å etablere.
Vibekke Telle-Hansen fra Oslo Met poengterte at man nå står overfor et paradigmeskifte innen ernæringsforskning fra non-personlaized nutrition til perzonlized nutrition. Hun snaket også om sammenheng mellom mat og helse, og hva som skal til for å oppnå troverdighet i kommunikasjonen.
Etter et kunnskapspåfyll presenterte bedriftene seg og pekte på utfordringer de kunne tenke å jobbe videre med. Disse utfordringene tas med videre til neste møte.
Totalt var det 11 svært engasjerte personer til stede på første møte.
Rekordmange norske bedrifter får fradrag på skatten for å forske og utvikle. Blant disser er også flere Fremtidsmatbedrifter.
SkatteFunn er en ordning i Forskningsrådet som gir skattefradrag til norske bedrifter som driver med forskning og utvikling. Tall fra Forskningsrådet viser at det var hele 7628 SkatteFunn prosjekter i fjor. Det er 10% mer enn i 2015. Ifølge en artikkel på Forskningsrådets nettsider rapporterer en stor andel bedrifter at de opplever Skattefunn som nyttig for dem, og at ordningen er enkel å bruke. Nå har Forskningsrådet også forenklet søknaden.
Lurer du på om du har et SkatteFunn-prosjekt? Dersom du kan svare JA på følgende to spørsmål fra Forskningsrådet, kan du ha et SkatteFunn prosjekt:
ELLER er målet med prosjektet å gi forbedret funksjonalitet og opplevelse av en kjent løsning?
Ta gjerne kontakt med Kompetansemegler i Fremtidsmat, Anne Marit Rødland, dersom du ønsker diskutere et prosjekt eller ønsker bistand i søknadsprosess.
På Forskningsrådets hjemmesider kan du også lese mer om SkatteFunn.
Forslaget forplikter virksomheter til å sikre at nivåene av akrylamid, som en følge av å gjennomføre gitte tiltak, ikke overskrider bestemte benchmarknivåer.
Tiltak og benchmarknivåer vil tilpasses type virksomhet, størrelse og hva som produseres.
Akrylamid dannes ved temperaturer over 120 ºC (Maillard-reaksjonen) og finnes først og fremst i stivelsesrike produkter som for eksempel potet- og kornbaserte matvarer. Råvaresort, dyrkingsforhold, lagring, tid og temperatur ved varmebehandlingen er eksempler på faktorer som virker inn på mengden akrylamid i maten. EFSA har vurdert at eksponeringen gjennom mat kan øke risikoen for utvikling av kreft hos mennesker i alle aldersgrupper. Nivåene av akrylamid i mat bør derfor være så lave som mulig.
Den nye forordningen er relevant for EØS, som betyr at dette vil bli implementert i det norske regelverket. Det har ikke kommet informasjon om når implementering i norsk lovverk starter.
Forordningen er knyttet opp mot det generelle næringsmiddelhygieneregelverket, forordning (EC) nr 852/2004.
Kilde og mer informasjon på regjeringens nettsider.
Turen til denne enorme matmessen ble lærerik, spennende, nyttig og ikke minst hyggelig. Det var mye inspirasjon å hente på temaet mat og helse. Vi fikk også med oss flere nyttige trendforedrag. Og ikke minst var det mye spennende å smake på.
På neste medlemsmøte, som blir avholdt i forbindelse med årsmøte, vil vi dele noen av inntrykkene og trendene fra messen. Dato for årsmøte blir 11. januar kl. 10 – 14 på Nofima.
Ny fredags snack? Vi smaker på frityrstekte sirisser med sweet chilli dip.
VR inntar produksjonen.
Fremtidsmat arrangerte sin første konferanse 13. og 14. september i år. Debuten ble en gedigen suksess. 19 foredragsholdere fylte to halve dager med inspirasjon og faglig oppdatering rundt temaet «Innovasjon for sunnere matvalg». 114 personer fra næringsliv, forskningsinstitusjoner og det offentlige deltok. Superlativene haglet i løpet av de to dagene konferansen pågikk. Evalueringen i etterkant bekrefter at dette stemte. Hele 82% av de som besvarte evalueringen var fornøyd med konferansen og syntes den var nyttig og interessant.
Helse og Omsorgsminister Bent Høie innledet konferansen med å poengtere hvor viktig temaet og denne type møteplass er;
– Det må bli lettere å velge sunt, fordi dårlig kosthold rammer sosialt ulikt. Det er bekymringsfullt, derfor er det veldig bra at det arrangeres seminar som dette hvor matprodusenter, forskere og forvaltning møtes.
Evalueringen viser at Fremtidsmat lykkes i å skape en møteplass hvor ulike aktører fra både matbransjen og helsesektoren møtes. 43% mente konferansen fungerte som en god arena for å bygge nettverk og samarbeid.
85% hadde et godt, eller svært godt, helhetsinntrykk av første dag, som også inkluderte middag og sosialt på kvelden. 79% hadde et godt helhetsinntrykk av dag to, som ble avsluttet med lunsj.
Konferansen bidro også til å øke interessen for næringsklyngen Fremtidsmat, og flere har i etterkant meldt interesse for medlemskap.
Fremtidsmatkonferansen «Innovasjon for sunnere matvalg» ble en stor suksess. Konferansen, næringsklyngen Fremtidsmat og temaet mat og helse har generert omtale i etterkant.
P4 skriver at det er helt avgjørende at aktører i matbransjen og helsesektoren samarbeider i kampen mot et usunt kosthold, og følger opp med et radiointervju med Helse- og omsorgsminister Bent Høie og styreleder i Fremtidsmat, Kristin Hollung.
Reidun Lilleholt Kraugerud fra Nofima, oppsummerer konferansen og mange av foredragene i en artikkel på Nofimas hjemmesider. Artikkelen er også gjengitt på Fremtidsmats hjemmesider.
Matindustrien vier stor plass til Helse- og omsorgsminister Bent Høies innledning av konferansen. De skriver også om næringsklyngen Fremtidsmats ambisjon om å være et kraftsenter for innovasjon for medlemmene, og en pådriver for sunnere mat til folk flest.
«Whath the health Sophie Elise?” er et leserinnlegg i Aftenposten om Netflix filmen «What the health». Innlegget advarer mot filmen, som er full av faktafeil, og som er blitt omfavnet av blogger Sophie Elise. Innlegget sto på trykk 21 september, og er skrevet av Vibeke Telle-Hansen, HIOA og Kristing Hollung, Nofima. Begge sitter i styret til Fremtidsmat.
Joachim Lund i Aftenposten støtter opp om leserinnlegget til Hollung og Telle-Hansen 22. september. Lund synes det er urkomisk når stylist Jan Thomas og blogger Sophie Elise gir kostholdsråd uten hold i fakta, og lanserer idéen om en TV-serie med kokker som gir sminketips og klipper hår.
I dag, 26 september, kan vi lese i Dagligvarehandelen at matbransjens arbeid med helse og ernæring er et av de viktigste innsatsområdene innenfor forebyggende helse for samfunnet. Artikkelen henviser også til Fremtidsmat konferansen og til Norgesgruppens satsing på sunnhet og bærekraftig vekst.
Fremtidsmaten er nok sunn mat for hele folket, skal vi tro toneangivende stemmer på konferansen «Fremtidsmat» i Oslo forrige uke.
Konferansen «Fremtidsmat – innovasjon for sunnere matvalg», ble åpnet av helseminister Bent Høie:
‒ Det må bli lettere å velge sunt, fordi dårlig kosthold rammer sosialt ulikt. Det er bekymringsfullt, derfor er det veldig bra at det arrangeres seminar som dette hvor matprodusenter, forskere og forvaltning møtes, sa Høie.
Høie viste også til at mat er et hovedtema i kvalitetsreformen «Leve hele livet» om eldres livskvalitet. Den er nå ute på høring, og innspill skal ende opp i stortingsmelding i 2018.
Kristin Hollung i matforskningsinstituttet Nofima er glad for at mat kobles så tydelig mot helse også hos departementene:
‒ At mat og matkultur er vesentlig for folkehelsa er godt kjent, men det er ganske nytt at det jobbes så systematisk på tvers av sektorene.
Hollung arrangerte konferansen på vegne av næringsklyngen Fremtidsmat, med Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA) som vertskap.
‒ God helse hos matplanter og husdyr er grunnleggende for hvordan vi bygger opp matproduksjon i Norge, og det vil vi at det fortsatt skal være. Det er ingen bedre måte å sikre folkehelsa på, enn å ha god plante- og dyrehelse, mener Ola Hedstein i Norsk landbrukssamvirke.
Så helse hele veien fra produksjon til konsument, er viktig. Men hva skal vi spise i fremtiden hvis vi skal bli sunnere?
Kostholdsrådene til Helsedirektoratet sier at folk trenger å spise mer fisk enn kjøtt, og å øke inntaket av frukt og grønt.
Lene Frost Andersen fra Universitetet i Oslo bekreftet dette med tall fra Norkost og Ungkost undersøkelsen, som viser at kun hver fjerde nordmann spiser 5 om dagen. Gjennomsnittsnordmannen spiser også litt mindre fiber enn vi bør og litt mer mettet fett. Samtidig presenterte hun gledelige tall for sukker, andelen har gått ned dramatisk siden 2000, og ungdom i dag bruker i hovedsak vann som tørstedrikk, ikke saft og brus som før.
‒ Hvis jeg skal jobbe for en ting, er det å få grønnsaksandelen opp. Får vi opp den, får vi også noe annet ned, sier forskeren.
‒ Og jeg har veldig sansen for nøkkelhullsmerkede matvarer. I et teoretisk eksempel hvor jeg byttet ut alle matvarer vi faktisk spiser, med nøkkelhullsvarer, kom vi i mål på anbefalt inntak av næringsstoffer, sier forskeren. Unntaket er salt, hvor det mangler dokumentasjon.
Norgesgruppen jobber konkret med å endre folks kjøpevaner mot sunnere valg, blant annet med å ha minst 20% nøkkelhullsvarer innen 2020:
‒ Vi har tillit til helsemyndighetenes mål, og vi jobber for å nå dem på flere måter. Vår ambisjon er å bli best på sunnhet og folkehelse fordi det er et ansvar vi har og et ønske fra kundene, sier Næsset.
‒ Men når kunden står i butikken er det mer enn fornuften som styrer hva de velger å kjøpe. Vi og våre leverandører kan i stor grad påvirke hvor sunn eller usunn handlekurva til slutt blir, sier Inge Erlend Næsset i Norgesgruppen.
Norgesgruppen finansierte nylig forskning som viser at det er plassering, porsjonering, pris og merking som påvirker våre valg mest.
John Spilling fra IPSOS har hentet inn tall på forbrukernes valg, fra Norsk spisefakta 2016 og Middagsboken 2017.
‒ Tallene viser at interessen for å spise stadig sunnere har økt de senere årene, men det ser ut til at kurven er på topp nå. Interessen for helseriktig kosthold snur i befolkningen, med unntak av småbarnsfamilier, sier Spilling.
IPSOS’ tall viste at pizza, fiskekaker og taco ruver på toppen blant norske middagsvaner, og de kunne også avsløre at det ikke er mulig å finne tegn til at nordmenn har innført kjøttfri mandag hjemme.
Av trender spår Spilling likevel at vegetarmat går frem og kjøp av mat på nett går frem.
Seminaret var kunnskapstungt med Helsedirektoratet, flere forskningsmiljøer, og tunge mataktører i salen. Men det er ikke nødvendigvis kunnskap som skal til for at folk spiser mer sunn mat, og det er ikke kunnskapsmiljøene alene som påvirker.
Annechen Bahr Bugge fra SIFO mener vi i dag lever i en helseverdsettende kultur, hvor den enkelte tillegges mye ansvar for sin egen kropp. Foto: Reidun Kraugerud/Nofima.
Annechen Bahr Bugge fra SIFO la frem eksempler på at hva forbrukere vet om sunn mat, spriker veldig. Noen tror de vet, og skriver bøker om alt man angivelig kan oppnå med mat.
– «Spis deg ung», «Spis deg gravid» og «Spis deg smart» er eksempler på bøker som gir helt urealistiske forventninger. I mange blogger og bøker frarådes også mange helt vanlige ingredienser for å unngå en lang rekke sykdommer som det ikke er grunnlag for å si at har påvirkning. Leser vi rådene i kostholdsbøkene, er det lett å bli skremt!
‒ Det å takke nei til stadig flere ingredienser, ser dessverre ut til å signalisere helsebevissthet. Alle sosiale måltider blir dermed utenfor rekkevidde, sier forbruksforskeren.
Så vet forbrukeren nok om mat?
‒ Det er ikke det som er problemet. Men for enkelte har dette med mat fått en besettende karakter. Jeg tror nok ikke djevelen er i maten, avsluttet Bugge.
Matforsker Eva Veiseth-Kent i Nofima la frem eksempler på hvordan den norske pølseprodusenten Leiv Vidar og muffinsprodusenten Millba har redusert innhold av fett, salt og sukker i maten, gjennom forskning i EU-prosjektet Terrifiq.
‒ Det er ikke bare lett å kutte ned på næringsstoffer vi ikke liker. De har en viktig funksjon i produksjonsprosessen, de er viktig for smaken og kan gi lengre holdbarhet.
I prosjektet forsket Nofima på hvor smertegrensa gikk for å redusere på innholdet, og fant erstatninger for sukker. Sammen med Leiv Vidar greide de å redusere fettet i pølsa med 22% og saltet med 4%. Og pølsene var fortsatt gode å spise. I muffinsene reduserte Nofima og Millba fettet med 40% og sukker med hele 25%.
‒ Nøkkelen til suksessen var det tette samarbeid mellom forskning og industri. Vi hadde mange møter og diskusjoner, og det gjorde det lettere for bedriftene å sette resultatene ut i livet. Bedriftene lærte også mye om å jobbe systematisk og teste ut ting i egen produksjon.
Som Leiv Vidar og Millba, gjør også Orkla betydelige innovasjonsgrep for allerede eksisterende folkefavoritter som sjokade og leverpostei.
Linn Anne Brunborg i Orkla var enig med Høie om å unngå at mat forsterker de sosiale forskjellene:
‒ Vi må ikke glemme matglede og smak, for maten er ikke sunn før noen spiser den! Skal vi utjevne de sosiale forskjellene i matveien, må vi også gjøre folkefavorittene litt sunnere.
Konferansen Fremtidsmat – innovasjon for sunnere matvalg gikk av stabelen 13-14. september i Oslo, og hadde godt over 100 deltagere. Det var næringsklyngen Fremtidsmat som var arrangør av konferansen i samarbeid med Nofima, HiOA og Norges Forskningsråd.
Bak arrangementet sto næringsklyngen Fremtidsmat, her representert ved Ida Synnøve Grini (Nofima), Anne Marit Rødland (Fremtidsmat), Kristin Hollung (Nofima), Vibeke Telle-Hansen (HiOA), John Arne Jørgensen (Slåtto) og Ole Peter Nordby (Idia).