Mat for bedre helse
Regjeringen har spurt om råd i forbindelse med ny Folkehelsemelding våren 2015.
Rådet fra Skolematens Venner er å innføre et lovpålagt, sunt skolemåltid i grunnskolen. For å oppnå best mulig effekt på folkehelsen er det avgjørende at ordningen blir uten foreldrebetaling. Alle må med!
Les mer i Nyhetsbrev fra Skolematens Venner .
Hva vi spiser og drikker påvirker helsen. Det er dokumentert sammenheng mellom inntak av salt, blodtrykk og risiko for hjerte- og karsykdommer. Vi spiser i gjennomsnitt 10 gram salt daglig, dobbelt så mye som anbefalt. Om lag tre fjerdedeler av saltinntaket kommer fra industribearbeidet mat. Saltinnholdet i maten kan reduseres, og en nedgang i befolkningens saltinntak kan gi betydelige helsegevinster.
Helsedirektoratet har en plan for reduksjon av saltinntaket i befolkningene.
Planen omhandler tiltak innen følgende innsatsområder:
Overvåking av saltinntak og saltinnhold i mat
Reduksjon av saltinnhold og matvarer og retter
Merking av saltinnhold
Kommunikasjon om salt, helse og saltreduksjon
For å lykkes i arbeidet med å redusere saltinntaket i befolkningen, må mange aktører samarbeide om å gjennomføre tiltakene i planen som en del av det samlede ernæringsarbeidet. Helsedirektoratet inviterte derfor mange av aktørene i bransjen fra produsenter til storhusholdning og detaljister samt kunnskapsmiljøer til et møte om Saltpartnerskap.
Norske matprodusenter har allerede redusert saltmengden betraktelig gjennom mange år.
Et av de større prosjektene de siste årene, kjent i bransjen som Salto ble avsluttet i år. Det var initiert av NTP-Food for life som et samarbeidsprosjekt mellom flere av de største produsentene og forskningsmiljøene i Norge.
Salt ( NaCl) gir god smak og tekstur til maten, men har også viktig funksjon som hemmer av bakterievekst.
Resultatene fra Salto indikerer at det er mulig å nå målet om 15% reduksjon innen 2018, men for å nå målene om 30% reduksjon innen 2025 må man finne erstatninger for NaCl. De alternativer som foreligger i dag blir vurdert å ha mer negativ effekt på folkehelsen enn dagens konsum av NaCl.
Matbransjen er innstilt på å delta i partnerskap med Helsedirektoratet og fremhever behovet for forskning.
Mandag 24. november holdt Eat-forum en workshop i Oslo hvor man arbeidet med å se på løsninger for å avvikle bruk av antibiotika i matproduksjonen. Det var påfølgende debatt på kvelden. Laksenæringen fortalte om at de nå produserer helt uten bruk av antibiotika. Norsk Gårdsand fortalte om hvordan de unngår bruk av Narasin i foret, ved å tenke saktevoksende fugler med få fugler pr. Kvadratmeter. Debatten som fulgte skulle handle mye om Narasin, som formelt ikke er definert som antibiotika, men har samme funksjon. Det har siden vært svært mange oppslag i mediene. De siste dagene om at halvparten av kyllingene her i landet er smittet med en resistent bakterie som kan gjøre helsevesenets siste skanse, reserveantibiotikaen kinoloner, virkningsløs. Reserveantibiotikaen er i dag forbeholdt pasienter med kompliserte og alvorlige infeksjonssykdommer.. Mattilsynet fremholder at det er trygt å spise norsk kylling om man følger god kjøkkenhygiene. Helseminister Bent Høie fremholder det samme. Matministeren sier det vil ta flere år å bekjempe dette.
NMBU har utgitt en liste over ti ting du bør vite om narasin og kylling:
Narasin brukes som fôrtilsetningsmiddel i norsk fjørfeproduksjon i dag. Her får du svar på hvorfor og hva det innebærer for kyllingene og for deg som forbruker.
I den siste tiden har det blitt skrevet mye om narasin i fôr til kylling. Noen forskere har gått ut og advart mot å spise kylling. Ved NMBU er det mange forskere med god kunnskap om fôr, antibiotika og dyrevelferd, blant dem er Yngvild Wasteson, Henning Sørum, Trine L’Abee-Lund, Olav Reksen, Randi Moe og Lucy Robertson. Her gir de deg de ti viktigste punktene du bør kjenne til rundt fjørfeproduksjon og bruk av narasin.
1) Parasittmiddel. Narasin er et godkjent fôrtilsetningsstoff som er klassifisert som et antiparasittmiddel (koksidiostatika). Koksidiostatika brukes mot parasitter som forårsaker tarmsykdommen koksidiose hos dyr, og særlig hos fjørfe. I EU er det 11 godkjente fôr-koksidiostatika, Norge har godkjent fem av dem. Narasin er det desidert mest brukte middelet mot koksidiose i Norge.
2) Antibiotikum. Narasin har i tillegg antimikrobiell effekt overfor noen bakterier. I USA og en del andre land er narasin klassifisert som et antibiotikum. I tillegg til å forebygge mot koksidiose vil middelet derfor samtidig forebygge en alvorlig tarmbetennelse (nekrotisk enteritt) som forårsakes av bakterien Clostridium perfringens.
3) Fôrtilsetting. Narasin er tilsatt fôret som gis til slaktekylling. Kyllingene får fôr med narasin gjennom hele levetiden, med unntak av de siste par levedøgn. En kyllings levetid er omtrent én måned.
4) Resistensutvikling. I 2013 ble det i Norge brukt 12,5 tonn narasin i kyllingfôr, og det ble slaktet over 70 millioner kyllinger. Narasin skilles ut fra kyllingene med avføring, og brytes langsomt ned i miljøet. Restkonsentrasjoner av narasin kan derfor også ha effekt på andre bakterier i miljøet. Laboratorieforsøk i Sverige har vist at enkelte bakterier (enterokokkbakterier) som eksponeres for narasin kan utvikle resistens. Denne resistensen er koblet med resistensgener overfor antibiotikumet vancomycin. Vancomycin er forbeholdt behandling av alvorlige infeksjoner hos menneske, og resistens mot dette middelet er svært uheldig.
5) Vaksine. Det finnes en vaksine mot tarmparasitten. Denne gir hurtig immunitet, og kan gis til kyllingene på første levedag slik at de får beskyttelse mot koksidiose inntil de slaktes. Det er vist en sammenheng mellom utvikling av koksidiose og den alvorlige tarmbetennelsen nekrotisk enteritt, slik at vaksinen mot koksidiose i praksis også er vist å ha god effekt mot bakteriesykdommen.
6) Antibiotikabruk. Når det produseres kylling uten bruk av narasin i fôret er det økt risiko for mer sykdom og død på grunn av alvorlig tarmbetennelse. Syke dyr må igjen behandles med andre typer antibiotika, og da i konsentrasjoner som er vesentlig høyere enn konsentrasjonen av narasin i fôret. Mer sykdom er uheldig fra et dyrevelferdsperspektiv, og økt totalforbruk av antibiotika medfører risiko for økt resistens.
7) Dyrevelferd. For å unngå at det oppstår mer sykdom uten bruk av narasin må det legges opp til en driftsform som innebærer lavere dyretetthet i kyllinghusene, dyrene må vokse saktere enn konvensjonelle slaktekyllinger og det må legges stor vekt på smittevern og dyrevelferd. Det finnes produsenter av slik kylling i Norge. Denne kyllingen koster mer enn vanlig kylling. Forbrukerne, næringen og forskningsmiljø er i økende grad opptatt av at fjørfe skal ha mulighet for å leve i omgivelser som ikke er «sterile», men tvert imot er beriket der kyllingen får utløp for atferdsbehov. Ulike typer miljøberikelser som skal bidra til å fremme naturlig atferd og bedre dyrevelferd må være helsemessig trygge.
8) Kjøkkenhygiene. Det er ikke dokumentert noen helserisiko knyttet til å spise kylling som har fått narasin i fôret. Uavhengig av narasinbruk er det imidlertid viktig å tenke god hygiene ved håndtering av rå kylling på kjøkkenet. Ikke bruk samme redskaper og skjærefjøler til rå kylling og til mat som ikke skal varmebehandles, vask hender og redskaper godt med varmt vann og såpe, og gjennomstek kyllingkjøttet.
9) Utredning. Mattilsynet har bedt Vitenskapskomiteen for mattrygghet om å gjøre en risikovurdering av koksidiostatika og mulig utvikling av antibiotikaresistens. Vurderingen ferdigstilles i løpet av 2015.
10) Næringen. Norges største slaktekyllingaktør, Nortura, (med drøyt 70% markedsandel) har satt som mål at de skal produsere slaktekylling uten bruk av narasin innen utgangen av 2016 og uten å øke forbruket av antibiotika. Det viktigste tiltaket er innføring av vaksinering mot koksidier. I tillegg innføres det økt fokus på hygiene, driftsrutiner og kartlegging av risiko, og de vil samarbeide med blant annet myndighetene om forskning.
Den 26.11 møttes et tyvetalls mennesker i Mathallen til verksted for fremtidssyn for matbransjen.
Fremtidsdrømmer, frykt og realistiske tanker om fremtiden ble diskutert side om side. Det ble diskutert temaer som handelsavtaler vi må forholde oss til og kvaliteter som fokehelse, dyrevelferd og bærekraftig jordbruk kontra høyere konsum og billigere mat. For å skape felles konkurransekraft må vi ha et samarbeid i hele verdikjeden fra jordbruker til forbruker. Vi må nå frem med faktabasert kunnskap til befolkningen og vi bør starte tidlig med gode matvaner og kunnskap, allerede i barnehage og grunnskole. Forsamlingen ble utfordret til å ta stilling til et fremtidsscenarie hvor norsk landbasert matproduksjon eksporterer 40% av produksjonen i 2030. Hva skjedde?
Det blir skrevet en rapport fra tenketanken som vil bli delt med medlemmene og som vil bli benyttet til å finpusse strategien for Fremtidsmat.
Tirsdag 25.11 ble Livsmedelsakademins dag avholdt i Malmø, hvor Bent og Svein fra Fremtidsmat var tilstede.
Her ble det tydeliggjort hvor viktig det er at alle deler av verdikjeden samarbeider og deler. Gjennom åpen innovasjon i arbeidsgrupper skapes det markedsvekst.
Mat med lokal identitet er en positiv omdømmebygger for hele bransjen, det samme gjelder for gründerskap. Samarbeid om å gjøre bransjen attraktiv for unge nyutdannede gjør at man blir konkurransedyktig i kampen om de beste hodene.
Det nordiske kjøkken er blitt et begrep verden over og er den viktigste mattrenden globalt. Det er ikke lenger bare restaurantkjøkken som preges av det nordiske, men også forbrukerne. Dette gir muligheter for alle aktører i bransjen, både med tanke på salg til andre markeder og reiseliv.
Innovasjon handler ikke bare om produkter og ingredienser eller produktivitet og matsikkerhet, det handler også om hvordan man er i dialog og skaper forretning sammen med forbrukerne på elektroniske plattformer. Lederen for Oatly fortalte om sin kontinuerlige dialog med kunder hvor de blant annet har åpne idèstorminger på sosiale medier. Vi har et godt eksempel på det samme i Norge med hvordan Q-meierienes leder bruker sosiale medier.
Blant Sveriges 19 åringer er omkring 80% opptatt av bærekraftperspektivet i matproduksjon, vi kan anta at det er tilsvarende i Norge da delingen i sosiale medier ikke stoppes av landegrenser. Sosialt entreprenørskap innen matbransjen ble illustrert gjennom prosjektet «Kryddor från Rosengård» hvor man har kommet godt i gang med å aktivisere befolkningen i et område med store økososiale problemer.
Se intervju med Lotta Törn for en rask oppsummering av dagen
Vi kan ønske Norsk Storhusholdning ved bedriftene, Finsbråten AS, Hoff SA, Krone Kjøttprodukter AS og Slåtto Marketing AS velkommen som deltakere.
Arbeidsgruppe på grønnsaker
Gruppen hadde sitt første møte forrige uke. Det kom opp mange idèer under møtet som det vil bli spennende å se videre fremdrift på..
Vi har fått gode ressurser inn i gruppen fra Lanbruksrådgivningen samt LOG og NORGRO som vil delta ved neste samling.
Samarbeid med det offentlige
Representanter fra klyngen har hatt et møte med Akershus Fylkeskommune .
Det er sterk satsing og gode planer underveis fra det offentlige i regionen,som vil gagne vår næring. Deltagerne i klyngen oppfordres til å delta offensivt for å skape et tyngdepunkt av konkurransekraftige matprodusenter i vår region. Vi har fått mange gode innspill som vi vil komme tilbake til, men kan nevne at innovasjon i offentlige anskaffelser er et svært interessant tema. Fremtidsmat deltok også i en workshop i regi av Oslo Business Region for utviklingen av Osloregionens attraktivitet for næringslivet. Her var det viktig å få plassert regionens styrke i matproduksjon og kompetansemiljøer på kartet.
Mat for Eldre
Fremtidsmat har blitt forespurt om å bidra i et større prosjekt om Mat for eldre. . Jeg regner med at dette kan være av interesse for flere bedrifter. Ida Synnøve deltok på en nordisk konferanse om sunne og bærekraftige offentlige innkjøp av mat. Her var også innovasjon i offentlige anskaffelser et viktig virkemiddel. Jeg ser konturene av en arbeidsgruppe på temaet.
Hvem vil være med?
Lokale nettverk
Jeg deltok ved Vestfoldmat sitt månedlige frokostmøte. I en uformell setting ble man kjent med to bedrifter og hadde gode diskusjoner. Quality Hotell Tønsberg fortalte om samarbeidet med Vestfoldmeny, med andre konferansesteder.
Svanepotet AS fortalte om prosessen fra å irritere seg over franske småpoteter til å lansere bedre norske småpoteter.
Har du husket å melde deg på tenketanken i Oslo 26. november?
Vi har fått mange interessante påmeldinger og ser at vi kan få en bredt sammensatt tankeutveksling. Om datoen ikke passer deg , må du gjerne sende videre invitasjonen til noen andre.
Her er lenken til arrangementet
Bent Høie får i dag overlevert listen over tiltak for saltreduksjon fra næringslivsgruppen som ble etablert i juni i år.
Listen som statsråden i dag får overlevert, inneholder konkrete mål for hvor stor saltreduksjon det anbefales i de forskjellige produktgruppene.
–Tallene jeg får på bordet i dag, gjelder bedriftene som er representert i næringslivsgruppen. De er store aktører i bransjen. Jeg håper at dette er til inspirasjon for andre i bransjen, slik at en samlet industri vil følge opp arbeidet med reduksjon av salt i saltpartnerskapet som Helsedirektoratet skal starte opp, sier Høie til VG.
KJØTTPRODUKTER
Mål: 15 % mindre salt innen 2018
Redusert saltinnhold i de store volumproduktene som pølser, pålegg og farseprodukter, med 15 prosent innen 2018. Gjennomsnittlig 1,6 gram salt per 100 gram posteier og 1,9 gram salt per 100 g pølser.
● BRØD OG KORNVARER
Mål: 18 % mindre salt innen 2017
Industribakeriene har lenge jobbet med saltreduksjon i sine brød og bakervarer, og det har vært en gjennomsnittlig reduksjon på 15 prosent.
Mesterbakeren, Bakers, Goman og Norgesbakeriene har sammen satt et felles mål om gjennomsnittlig 0,9 gram salt per 100 gram på hverdagsbrødene, noe som tilsvarer en saltreduksjon på rundt 18 prosent innen 2017.
● SPISEFETT
Mål: 25 % mindre salt innen 2018
Saltreduksjon i gruppen for smør, smørblandende margariner og margariner er 1,1 g salt per 100 g. De variantene som utgjør største andel av markedet reduseres da fra i snitt 1,5 g per 100 til 1,1. En reduksjon på 25 prosent.
For smørblandende margariner en reduksjon på 15 prosent. Steke-margariner på 45 prosent.
● PIZZA
Mål: 28 % mindre salt innen 2018
For noen produkter er saltnivået i frossenpizza betydelig redusert. For øvrige er gjennomsnittlig saltnivå 1,8 g per 100 g. Realistisk mål er 1,3 g per 100, en saltreduksjon på 28 prosent.
● SNACKS
Mål: 15 % mindre salt
Potensialet for reduksjon er ulikt for de ulike produktene, men det er realistisk med en gjennomsnittlig reduksjon på 15 prosent.
● FERDIGRETTER
Mål: Gjennomsnittlig saltinnhold på 0,8 gram salt per 100 gram
Et realistisk, men ambisiøst mål for gjennomsnittlig saltinnhold i ferdigretter er 0,8 gram salt per 100 gram. Saltinnholdet i ferdigretter strekker seg i dag fra 0,2-2,1 gram salt per 100 gram, med gjennomsnitt på rundt 1 gram salt per 100 gram.
● OST OG FISKEPRODUKTER
Her er ikke potensialet så stort for reduksjon av salt. I for eksempel Jarlsberg og Norvegia som står for hovedandelen av nordmenns osteinntak, har det i lengre tid vært fokus på saltreduksjon. Saltinnholdet er redusert fra 1,5 gram til 1,2 gram. Til sammenligning er vilkåret for salt i revidert nøkkelhullforskrift 1,6 gram salt.
Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet
Vi kan ønske Alna Margarinfabrikk, Urtehaven og Skjærgaarden Gartneri velkommen som deltagere i næringsklyngen.
NHO Mat og drikke vil samarbeide med Fremtidsmat.
Undersøkelser viser at forbrukeren aldri har vært mer opptatt av sunne matvarer og at oppmerksomheten omkring naturlige ingredienser og klimavennlig produksjon øker.
Norske matprodusenter har derfor sterke insentiver for å utvikle sin konkurransekraft gjennom sunne og bærekraftige matprodukter.
Det finnes i dag svært mange initiativ og aktiviteter innen mat, bærekraft og helse, som for eksempel NTP Food for Life og innovasjonsutvalget for mat og drikke samt Matvett.
NHO Mat og Drikke og Fremtidsmat vil samarbeide om å få disse positive kreftene til å trekke sammen. Sammen skal vi bygge konkurransekraft for norske mat og drikkeprodusenter.
Denne uken møttes store deler av bransjen til DLF sitt årlige høstmøte hvor temaet i år var: Innovasjon til beste for forbrukeren.
Høydepunkter og hovedbudskap fra innlederne på DLF Høstmøte 16.10 i Tønsberg:
Statsråd Sylvi Listhaug : -Handelsavtaler (Ttip) og tollmur, gjør deg klar for utenlandsk konkurranse.
Jus Prof. Erling Hjelmeng: -Lov om handelskikk skal sikre innovasjonssamarbeid til beste for forbruker.
Konkurransedirektør Meyer: -Tollmurer viktigste konkurransehinder i dagligvarebransjen
Anita K. Traaseth Innovasjon Norge; – Norske matprodusenter må tørre å ta steget ut til verden med norske matprodukter og ta teknologien i bruk.
Ole Robert Reitan: -Tilby Rema det Rema trenger til sin forretningsmodell.
Peter Ruzicka, Orkla: -Bygg konkurransekraft gjennom å tilby sunne produkter produsert bærekraftig.
Se presentasjonen her:http://www.slideshare.net/slideshow/embed_code/40353365
Adferdsforsker Ken Hughes: -Dine nye forbrukere ( er i dag 7-29) stoler ikke på merkevarekommunikasjon, kun sine venner, og vil ha varen levert i dag
Overlege Berit Nordstrand: -Balansert og sunt kosthold innebærer mettede fettsyrer fra blant annet kaldpresset rapsolje, mel av hele korn og helst bygg, mat som er søtet med honning fremfor andre søtningsstoffer, havsalt fremfor NaCl,grønnsaker fra hele fargeskalaen, antioksidanter fra bær og grønn te. Kos deg med et variert innslag av rene råvarer, fråts i naturens skatter, få en rik beholdning av både arbeidere, verktøy og råvarer- slik at kroppen kan nyte effekten av en vidunderlig hjernekjemi. Øl en dag i uken,et glass vin om dagen for deg som er under 60 og to for deg som er over 60. Ha en skrotmatdag i uken Les mer her: http://beritnordstrand.no/den-fantastiske-cellefabrikken/
Nettverksverksted
Sett av 6. november til en sjekkearena hvor du kan presentere din bedrift og hva dere er gode på og en utfordring dere ønsker hjelp til.
Når andre bedrifter gjør det samme vil det kunne oppstå søt musikk og verdifullt samarbeid.
Nærmere program og sted kommer. Meld deg på Nettverksverksted her og sett av datoen.
Tenketank og studietur
Den 25.-26 november vil vi arrangere en studietur til Skåne. Her vil vi på den første dagen besøke næringsklyngen Livsmedelsakademin på deres årlige store konferanse. Her vil du kunne få faglig påfyll og verdifulle kontakter, samt et inntrykk av hvordan de har lykkes med sitt klyngesamarbeid som startet allerede i 1992. Les om Livsmedelsakademin på www.livsmedelsakademin.se
På den andre dagen vil vi avholde den etterlengtede Tenketanken «Hvordan vil bransjen og markedet vårt være om ett år, fem år eller tyve år?»
Sett av dagene i kalenderen. Invitasjon, program og detaljer blir publisert snarlig.
Svein
Denne uken var det fullt hus ved Fremtidsmat miniseminar i Vitenparken ved NMBU.
Deltagerne fikk servert ferske forbrukertrender av John Spilling fra Ipsos MMI.
-Sushi vokser men har fortsatt langt igjen til å nå opp til tacoen.
-Hjemmemåltidene står fortsatt sterkt, men vi spiser senere og ønsker flere mellommåltid.
-Aldri tidligere har forbrukerne vært mer opptatt av sunn mat. Trender som vokser er fokus på naturlighet og klimabelastninger.
-Internett er den viktigste kanalen for innhenting av informasjon om mat og matlaging.
Kathrine Gammelsrød og Svein Falch
Kathrine Gammelsrød fortalte om hvordan de ved god hjelp fra og forskere fra Nofima og Canada har klart å komme på markedet med EFSA godkjente helsepåstander. I tillegg til eget blodslit og tårer fikk de også god hjelp av virkemiddelapparatet og Norges Vel på den lange reisen.
Cathrine Finne Kure fortalte om NTP-Food for life og hvilke aktiviteter som foregår.
Det er enighet om at NTP og Fremtidsmat må finne en samarbeidsform som forener de gode kreftene.
Medieblikk
Unilevers toppsjef sier at dagens matvaresystem er dysfunksjonell både når det gjelder folkehelse og påvirkning av planeten.
I Tyskland står grisebønder og veganere side om side og ber om ny retning på matpoltikken.
Forskningsrådet ønsker norske matprodusenter mer på banen når det gjelder å sikre mer kunnskap om matsikkerhet og klimaendringer. Forskningsrådet ønsker å tilrettelegge for og forsterke forskningsinstitusjonenes internasjonale samarbeid og bidra til det europeiske kunnskapsgrunnlaget.
– Vår strategi kan bare lykkes dersom dere viser god innsats. Vi har forventninger om at dere engasjerer dere, sender søknader og lykkes i det internasjonale samarbeidet, avsluttet Fridtjof Unander under JPI FACCE konferansen.
Dette skal Fremtidsmat bidra til.
Mat eller medisin?
Arnt Steffensen i Kost og ernæringsforbundet sier i en kronikk:Hva kan vi gjøre i dag for å hindre at morgendagens elever utvikler overvekt og diabetes type 2 i voksen alder? Svaret er enkelt: forebygging, forebygging, forebygging.
Heller rimelig mat enn dyre medisiner Reparasjon i etterkant koster mer enn å forebygge. Det er bedre å forebygge med rimelig mat, enn å reparere med dyre medisiner, når sykdommen er et faktum. Samtidig meldes det fra forskere at prisgapet mellom sunne og usunne matvarer øker.
Finnes det noe alternativ til vekst?
Det enkle svaret er nei. Det finnes ikke noe alternativ til vekst. Vekst ligger som grunnprinsipp for alt som lever. Vi ønsker å vokse. Som en trang, en lyst, en lengsel. Skriver Cathrine Aspaas i Aftenposten.
Fremtidsmat skal bidra til vekst og konkurransekraft for klyngedeltagerne gjennom kunnskap og innovasjon som gir sunne og bærekraftige produkter.
Aktiviteter
I forbindelse med Dagligvareleverandørenes forening (DLF) sitt årlige høstmøte, inviterer Fremtidsmat sammen med Innovasjon Norge ledere i bransjen til et frokostmøte fredag 17. oktober kl. 9 på Quality Hotel i Tønsberg.
Vi planlegger en studietur og tenketank 25.-26. november. Program og mer informasjon kommer.
Den 6. november vil vi ha et nettverksverksted hvor bedriftene skal bli bedre kjent med hverandres virksomhet og kompetanseområder. Vi planlegger også en workshop om restressurser.
Sett av datoene i kalenderen.
På nettsiden vår vil du kunne finne andre arrangementer som kan være av interesse, så sjekk aktivitetslisten vår på www.fremtidsmat.no
Ha en flott helg!
Svein