Hvorfor prosesserer vi og hva mener forbrukerne om ultraprosessert. Dette var tema på et medlemsmøte i Fremtidsmat 26. mars.
60% av handlekurven i Norge består av ultraprosessert mat. Ultraprosessert oppfattes av mange som negativt selv om prosessering i mange tilfeller bidrar positivt.
Hva tenker forbruker?
En forbrukerundersøkelse utført av Nofima i 2022 viser at forbrukerne først og fremst har negative assosiasjoner til ultraprosessert. Usunt, ukjent, pølser og fast-food er assosiasjoner som dukker opp. Nytt i forhold til tidligere undersøkelser er at også vegetar assosieres med ultraprosessert. Skepsis til kjøttetterligning øker.
Undersøkelser viser også at det er forvirring knyttet til begrepet ultraprosessert og at mange ikke helt vet hva som inngår i kategorien. Ansees et produkt som ultraprosessert kategoriserer gjerne forbrukerne det som usunt.
I kategorien ultraprosessert inngår det også mange produkter som forbruker definerer som sunne.
Hvorfor prosessere
Prosessering bidrar til å gjøre livet enklere. Vi slipper å lage alt fra bunn. Vi prosesserer også på grunn av mattrygghet og for å øke holdbarhet. Prosessering kan dermed bidra til å gjøre maten både sunnere, tryggere og mer bærekraftig.
Et paradoks er at når målet er å redusere salt og fett for å gjøre produktet sunnere, så øker det gjerne graden av prosessering.
Hjertesukk
«Hvorfor problematisere prosessering når prosessering har så mange positive sider og også bidrar til bedre helse? Er det ikke bedre å fokusere på hva vi bør spise mer av for å nå kostholdsrådene?» Dette var spørsmål som ble stilt på slutten av møtet og som vil bli fulgt opp på medlemsmøter i Fremtidsmat.