Matbransjen vil gi sunn og bærekraftig mat til folket

Konferansen «Fremtidsmat – innovasjon for sunnere matvalg», ble åpnet av helseminister Bent Høie:

‒ Det må bli lettere å velge sunt, fordi dårlig kosthold rammer sosialt ulikt. Det er bekymringsfullt, derfor er det veldig bra at det arrangeres seminar som dette hvor matprodusenter, forskere og forvaltning møtes, sa Høie.

Høie viste også til at mat er et hovedtema i kvalitetsreformen «Leve hele livet» om eldres livskvalitet. Den er nå ute på høring, og innspill skal ende opp i stortingsmelding i 2018.

Kristin Hollung i matforskningsinstituttet Nofima er glad for at mat kobles så tydelig mot helse også hos departementene:

‒ At mat og matkultur er vesentlig for folkehelsa er godt kjent, men det er ganske nytt at det jobbes så systematisk på tvers av sektorene.

Hollung arrangerte konferansen på vegne av næringsklyngen Fremtidsmat, med Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA) som vertskap.

God helse starter i produksjonen

‒ God helse hos matplanter og husdyr er grunnleggende for hvordan vi bygger opp matproduksjon i Norge, og det vil vi at det fortsatt skal være. Det er ingen bedre måte å sikre folkehelsa på, enn å ha god plante- og dyrehelse, mener Ola Hedstein i Norsk landbrukssamvirke.

Så helse hele veien fra produksjon til konsument, er viktig. Men hva skal vi spise i fremtiden hvis vi skal bli sunnere?

Bransjen legger kostholdsrådene til grunn

Kostholdsrådene til Helsedirektoratet sier at folk trenger å spise mer fisk enn kjøtt, og å øke inntaket av frukt og grønt.

Lene Frost Andersen fra Universitetet i Oslo bekreftet dette med tall fra Norkost og Ungkost undersøkelsen, som viser at kun hver fjerde nordmann spiser 5 om dagen. Gjennomsnittsnordmannen spiser også litt mindre fiber enn vi bør og litt mer mettet fett. Samtidig presenterte hun gledelige tall for sukker, andelen har gått ned dramatisk siden 2000, og ungdom i dag bruker i hovedsak vann som tørstedrikk, ikke saft og brus som før.

‒ Hvis jeg skal jobbe for en ting, er det å få grønnsaksandelen opp. Får vi opp den, får vi også noe annet ned, sier forskeren.

‒ Og jeg har veldig sansen for nøkkelhullsmerkede matvarer. I et teoretisk eksempel hvor jeg byttet ut alle matvarer vi faktisk spiser, med nøkkelhullsvarer, kom vi i mål på anbefalt inntak av næringsstoffer, sier forskeren. Unntaket er salt, hvor det mangler dokumentasjon.

Norgesgruppen jobber konkret med å endre folks kjøpevaner mot sunnere valg, blant annet med å ha minst 20% nøkkelhullsvarer innen 2020:

‒ Vi har tillit til helsemyndighetenes mål, og vi jobber for å nå dem på flere måter. Vår ambisjon er å bli best på sunnhet og folkehelse fordi det er et ansvar vi har og et ønske fra kundene, sier Næsset.

‒ Men når kunden står i butikken er det mer enn fornuften som styrer hva de velger å kjøpe. Vi og våre leverandører kan i stor grad påvirke hvor sunn eller usunn handlekurva til slutt blir, sier Inge Erlend Næsset i Norgesgruppen.

Norgesgruppen finansierte nylig forskning som viser at det er plassering, porsjonering, pris og merking som påvirker våre valg mest.

Hva spiser vi faktisk?

John Spilling fra IPSOS har hentet inn tall på forbrukernes valg, fra Norsk spisefakta 2016 og Middagsboken 2017.

‒ Tallene viser at interessen for å spise stadig sunnere har økt de senere årene, men det ser ut til at kurven er på topp nå. Interessen for helseriktig kosthold snur i befolkningen, med unntak av småbarnsfamilier, sier Spilling.

IPSOS’ tall viste at pizza, fiskekaker og taco ruver på toppen blant norske middagsvaner, og de kunne også avsløre at det ikke er mulig å finne tegn til at nordmenn har innført kjøttfri mandag hjemme.

Av trender spår Spilling likevel at vegetarmat går frem og kjøp av mat på nett går frem.

Kunnskap om mat er ikke problemet

Seminaret var kunnskapstungt med Helsedirektoratet, flere forskningsmiljøer, og tunge mataktører i salen. Men det er ikke nødvendigvis kunnskap som skal til for at folk spiser mer sunn mat, og det er ikke kunnskapsmiljøene alene som påvirker.

Annechen Bahr Bugge fra SIFO la frem eksempler på at hva forbrukere vet om sunn mat, spriker veldig. Noen tror de vet, og skriver bøker om alt man angivelig kan oppnå med mat.

– «Spis deg ung», «Spis deg gravid» og «Spis deg smart» er eksempler på bøker som gir helt urealistiske forventninger. I mange blogger og bøker frarådes også mange helt vanlige ingredienser for å unngå en lang rekke sykdommer som det ikke er grunnlag for å si at har påvirkning. Leser vi rådene i kostholdsbøkene, er det lett å bli skremt!

‒ Det å takke nei til stadig flere ingredienser, ser dessverre ut til å signalisere helsebevissthet. Alle sosiale måltider blir dermed utenfor rekkevidde, sier forbruksforskeren.

Så vet forbrukeren nok om mat?

‒ Det er ikke det som er problemet. Men for enkelte har dette med mat fått en besettende karakter. Jeg tror nok ikke djevelen er i maten, avsluttet Bugge.

Hva gjør matbransjen for folkehelsen?

Matforsker Eva Veiseth-Kent i Nofima la frem eksempler på hvordan den norske pølseprodusenten Leiv Vidar og muffinsprodusenten Millba har redusert innhold av fett, salt og sukker i maten, gjennom forskning i EU-prosjektet Terrifiq.

‒ Det er ikke bare lett å kutte ned på næringsstoffer vi ikke liker. De har en viktig funksjon i produksjonsprosessen, de er viktig for smaken og kan gi lengre holdbarhet.

I prosjektet forsket Nofima på hvor smertegrensa gikk for å redusere på innholdet, og fant erstatninger for sukker. Sammen med Leiv Vidar greide de å redusere fettet i pølsa med 22% og saltet med 4%. Og pølsene var fortsatt gode å spise. I muffinsene reduserte Nofima og Millba fettet med 40% og sukker med hele 25%.

‒ Nøkkelen til suksessen var det tette samarbeid mellom forskning og industri. Vi hadde mange møter og diskusjoner, og det gjorde det lettere for bedriftene å sette resultatene ut i livet. Bedriftene lærte også mye om å jobbe systematisk og teste ut ting i egen produksjon.

Som Leiv Vidar og Millba, gjør også Orkla betydelige innovasjonsgrep for allerede eksisterende folkefavoritter som sjokade og leverpostei.

Linn Anne Brunborg i Orkla var enig med Høie om å unngå at mat forsterker de sosiale forskjellene:

‒ Vi må ikke glemme matglede og smak, for maten er ikke sunn før noen spiser den! Skal vi utjevne de sosiale forskjellene i matveien, må vi også gjøre folkefavorittene litt sunnere.

Konferansen Fremtidsmat – innovasjon for sunnere matvalg gikk av stabelen 13-14. september i Oslo, og hadde godt over 100 deltagere. Det var næringsklyngen Fremtidsmat som var arrangør av konferansen i samarbeid med Nofima, HiOA og Norges Forskningsråd.