Den 7. mai samlet 24 engasjerte medlemmer av klyngen Fremtidsmat seg til et medlemsmøte for å diskutere og gi innspill til Helsedirektoratet om formuleringen av nye norske kostråd. Det ble en fruktbar diskusjon med stor enighet på tvers av produsenter, handelsaktører og forskningsinstitusjoner, som resulterte i et samlet høringsinnspill til Helsedirektoratet.
Formuleringen av kostrådene er av stor betydning for medlemmene i Fremtidsmat. Medlemmene deler en felles målsetting om å utvikle og nå frem til forbruker med flere sunnere mat- og drikkeløsninger og derigjennom bidra til en sunnere befolkning Målsettingene i Intensjonsavtalen for sunnere kosthold er også sentrale for vårt arbeid. Det er avgjørende at kostrådene er tydelige og enkle å forstå for forbrukerne, samtidig som de motiverer til å ta sunne valg. De nye kostrådene blir lansert på Arendalsuka 15. august kl. 12.30.
Her er vårt høringsinnspill, som også kan leses på høringssiden til Helsedirektoratet hvor vi står oppført som «Næringsklyngen Fremtidsmat».
Høringsinnspill:
Innspill til sammensetning og antall råd
- Bra med færre råd.
- Gjør rådene mer oppfordrende som «spis», «drikk» i stedet for å skape distanse med «bør» «ha», «la».
Inspill råd 1: Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede
- Hva er planteriket? Hva favnes i begrepet planteriket? Det finnes også mye usunt i planteriket, for eksempel potetgull.
- Det bør fremkomme tydeligere at det er et råd å spise variert og velge mat fra alle grupper. Slik det står nå så drukner det litt i mat fra planteriket.
- Det er positivt å fremme matglede og at skremsel er borte.
- Viktig å fremme matglede, samtidig viktig å få frem at man ikke skal spise for mye
- Få frem viktigheten av å sette av nok tid til måltid.
- Behov for mer kunnskap og opplæring i forhold til å lage mat (lære å lage mat) samt bruke råvarer.
- Det står for lite om måltidet i rådene. Kan historiefortelling rundt måltidet være en god måte å formidle på?
- For noen av rådene er det en oppfordring om å gjerne velge norske råvarer, f.eks. frukt og grønt. Dette bør være gjennomgående for alle matvaregrupper.
Innspill råd 2: Frukt eller grønnsaker bør være en del av alle måltider
- Snu om på rekkefølge i rådet og sett det som det anbefales å spise mest av først – dvs «grønnsaker, bær, frukt»
- Få frem hvordan det er mulig for forbruker å øke inntak i forhold til anbefalingene, for eksempel innenfor bønner og linser.
- Bør fremkomme tydeligere hvorfor poteten er et godt valg.
- Det kan være utfordrende for forbruker å se hvordan en skal klare å få i seg 8 porsjoner. Synliggjør hvordan få dette til, for eksempel gjennom å spise grønt og frukt som del av hvert måltid.
- Det står i begrunnelse at juice til barn skal begrenses. Alder på barn bør spesifiseres.
- Det står i begrunnelse at juice har tilsetninger. Det stemmer ikke – juice er ikke tilsatt noe.
- I begrunnelse står begrepet «fritt sukker» – hva er det?
Innspill råd 3: La grovt brød eller andre fullkornsprodukter være en del av flere måltider hver dag
- Bra at dette rådet er styrket. Det fremkommer også på en god måte hva som skal til for å nå anbefalt mengde.
- Bra at bygg er nevnt.
- Det bør defineres hva som regnes som grovt brød
- Det er forvirrende om rådene gis med utgangspunkt i helse eller bærekraft. Bulgur og couscous er mindre bærekraftige råvarer.
Innspill råd 4: Fisk og sjømat, bønner og linser og rent kjøtt er gode kilder til protein – varier blant disse. Velg lite rødt kjøtt og minst mulig bearbeidet kjøtt
- Hva er hensikten med rådet? Er hensikten å øke inntak av protein eller spise mindre kjøtt? Om det handler om protein bør meieriprodukter og egg med.
- Er det opplagt for forbruker hva som menes med bearbeidet kjøtt?
- Hva menes med spiseklar? Det kan være uklart for forbruker om det er vekt på råvare kjøpt i butikk eller ferdig tilberedt produkt. Ferdig tilberedt produkt vil ofte ha lavere vekt enn råvare fra butikk.
- Proteinkvalitet er ikke omtalt. I NNR2023 trekkes det frem at fisk, meieri, kjøtt og egg inneholder/bidrar til proteiner av høy kvalitet.
Innspill råd 5: Ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter. Velg produkter med mindre fett
- Bra med et eget råd på meieriprodukter. Det kommer tydeligere frem enn før.
- Det gis råd om lavere mengde enn før. Anbefalingen om tre porsjoner om dagen bør opprettholdes for å sikre at en får i seg riktig mengde næringsstoffer, som jod og kalsium. Merkeordningen «3 om dagen» bør fremmes på lik linje med Brødskalaen som et verktøy for at forbruker lettere skal finne frem til anbefalte produkter.
- Plantedrikker og meierierstatninger bør ikke sidestilles med melk og meieriprodukter.I NNR nevnes disse produktene som alternativ om man får i seg for lite melk og meieriprodukter, ikke som likestilte produkter.
- Melk og meieriprodukt skal være en del av kostholdet, men for de som enten ikke kan eller vil bruke melk og meieriprodukter så kan plante- og meieri erstatninger være gode erstatninger når de inneholder næringsstoffene som meieriproduktene er kilde til og i samme mengde.
Innspill råd 6: Mat og drikke med mye salt, sukker eller mettet fett bør begrenses
- Hva menes med snacks? Snacks kan også være frukt og grønt.
- En utfordring er at det ikke er intuitivt for forbruker hvilke produkter som inneholder mye mettet fett.
- Energidrikker oppfattes som sunt av mange barn og unge.
- Få med alder på barn i forhold til energidrikker. Det er aldersgrense 14 på kjøp av energidrikk, og det er stortingsflertall på å øke dette til 16.
- Tilsatt sukker må presiseres, ikke bare sukker.
- Forslag formulering av rådet: «spis mindre av det salte, søte og det fete»
Innspill til bakgrunn, metode og prosess
- Næringsstoffberegningene burde vært offentliggjort i forkant av formulering av rådene.
- Å legge inn bærekraft under hvert råd gjør det mer utydelig enn om rådene kun er basert på helse eller en kombinasjon av helse og bærekraft.
